Vis undermeny

Patagonia - Argentina/Chile 2012- Oslo- El Bolson

Patagonia - Argentina/Chile 2012- Oslo- El Bolson





Nordisk er i gang med videreopplæring av sine ansatte. I tråd med statlige etaters fokus på å videreutvikle ansatte samt nyttiggjøre seg av sin "senior", sendes Gorm til Patagonia - Argentina/Chile på et videreutviklingskurs innen fluefiske, med hovedvekt på tørrfluefiske"....

En god del av stoffet som nå følger er ganske spesifikt, og til stor del beregnet på de av våre kunder som har tenkt seg til samme område. Ta det derfor ikke ille opp / hopp over om ting blir ganske detaljert underveis : Man kan bli skikkelig dagdrømmer av å forberede en måned på lykke og fromme med fluestang i Patagonia. Dra akkurat dit lysten vil, og ikke minst dit tilfeldigheter bringer en.
 el (13)

Reisen - preludium
Først skal man komme dit. Det er langt, og man må fly. Du kan gå til et reisebyrå, bruke et internettbyrå, eller shoppe på egen hånd i et virvar av nett-muligheter / fristende tilbud. Jeg valgte internet. Hva med KLM til Buenos Aires for bare kr 7869? Avgang fra Torp kl 05.35, overnatting i Amsterdam og en 5-og-en-halvtimes rast i Sao Paulo på vegen. Overnatting i Amsterdam kan nok kanskje friste. Der er det store muligheter til å kombinere med litt-av-hvert av kulturelle opplevelser! Men drøye 5 timer i den særdeles lite fristende internasjonale ventehallen i Sao Paulo. Nei det var ikke løsningen.

Et reisebyrå vi har god kontakt med mener de kan skaffe bra tilbud med BA via London. ”BA er best på billig og bra”. Men BA var slett ikke så billig, heller ikke da jeg gikk inn på nettsiden deres. Kr. 11.500 tur-retur Oslo-Buenos Aires er ikke billig for meg. Og så kommer Buenos Aires-Bariloche (”Stedet” i Andesfjellene) t/r i tillegg –ca kr 3.500, dvs. kr 15.000 før en er i gang med fisket, og det er en god del! Hva heller med et super-Norwegain-tilbud på kr 249 til London, og så BA derfra?.Jo, men de til 249 til London går til Stanstead, og den ene 249-billetten som fantes den dagen passet slett ikke. Dessuten er det krøkkete å lande på Stanstead og dra videre fra Heathrow. Og hva om det er tåke og/eller sneføyk i Noreg? Hvis Norwegian er forsinket og man mister BA’s Buenos-Aires-fly, da er ”toget” gått. Mye å skulle forholde seg til for en ”stakkars fluefisker”!
Men hva med BA sitt konkurransetilbud for å møte SAS og Norwegian t/r London? Bingo! – Og for å være sikker på å komme tidsnok til BA4275 til Buenos Aires via Madrid kl 15.25, ble det BA 07.35 fra Gardermoen. Samme flyselskap hele vegen gjør tingene vesentlig enklere om det skulle skjære seg underveis.

Har tross alt ferie, så jeg valgte billigbilletten til BA: Først 6 timer i London for å ta høyde for at i Norge er det ofte forsinkelser. Er det ulykke på motorveien i Noreg så stenger politiet ofte av hele vegen lenge nok til at ingen rekker det de skal. I et annet land jeg kjenner godt, men som det ofte slett ikke lenger er ”comme-il-faut” å sammenligne seg med, sørger politiet for at oppmålinger tatt umiddelbart, biler blir dratt til side uten unødig opphold, samt at glass blir sopt vekk fra kjørebanen (det gjør de selv, med målebånd og feiebrett tilhørende bilen – i tillegg til hagla!! Hva med det Ola?). Og ”trafikken går” igjen nesten umiddelbart. En stor digresjon; for jeg skal jo med tog til flyplassen! Men forsinkelser det blir det ofte her hjemme, og det må man ha med i beregningen. Så de 6 timene på Heathrow er akkurat passe for en tur ”på by’n”. Litt kultur, og så en god pub-lunch. Og den rimelige BA billetten har i tillegg 6 timer i Madrid på veien til Argentina. Flott, akkurat passe for en tur ”på by’n” i Madrid og få rørt litt på bena før 12 timer over Atlanter’n. Billett kjøpt på MasterCard for totalt kr 1646 Oslo-Lon t/r, og gbp 774 Lon- B.A. t/r, til sammen ca. kr 8900+. Det var kanskje verd kvelden? - For kvelden, den går med for meg når man begynner på dette.

Mellom Buenos Aires og Bariloche går det en mengde fly hver dag, så det ordner seg. Selv om det har vært vulkanutbrudd igjen i Patagonia, vest for Bariloche, på Chile-siden. BBC- nyhetene sa at Bariloche var isolert igjen, og at flyplassen var stengt, men en rask IP- telefon til gamle venner på Rio Dorado Lodge i Junin de los Andes, rett nord for Bariloche, ga svar: Flyplassen åpen igjen, men det er et askelag overalt vest for Bariloche. I Junin mot nord, og Esquel mot syd er alt ”normalt”. Da drar jeg til Esquel. Etter 4 år i og rundt Junins perle-elver; Malleo, Chimeuin, Quillen Alumine/ColonCura og andre fristelser, er det flott å kunne prøve nye jaktmarker, selv om det skal meget til å ha det bedre enn i Junin. Men med sine ca 20 år i og rundt Esquel hadde Tor Inge Dolve ingen reservasjoner mot å anbefale det på det varmeste, så da regner jeg meg rimelig safe.

En litt uheldig hjemreise fra fisketuren til Illandet for to år siden resulterte i at Lan Chile den gang sendte Svein og meg hjem på førsteklasse fra Santiago. På den turen ble vi Lan-club-medlemmer - og jeg er blitt skikkelig "Lan-Fan"! - Med mine 1.kl.LAN-bonuspoeng fremdeles”på konto” gikk jeg inn på LAN hjemmesider og booket billett fra Buenos Aires til Bariloche t/r. Spørsmål fra nettsiden: ”Ville jeg betale med kort eller/og ville jeg bruke bonuspoengen mine?”. Klikket på ”bruk bonuspoeng” – og regningen var betalt fra min bonuspoeng-konto. Det var noe det SAS!!! .

Selve Reisen:
Opp kl 04.00 - etter at alt endelig var pakket og klart tre timer i forvegen! - rart hvordan det er så vanskelig å få gjort alt enn skal i god tid? Opp for å rekke NSB kl 05.13 fra Billingstad til Sandvika og flytog videre derfra kl 05.26. Hvorfor jeg er engstelig for at 5.13 skal være forsinket slik at jeg ikke når 5.28 fra Sandvika, når mitt 5.13 starter i Asker bare 7 minutter unna og Sandvika er to stasjoner = 4 minutter unna, er en gåte. Men ikke desto mindre er jeg enstelig, ref. motorvei-”hang-up’en” jeg har (over). Det skulle ikke kunne gå så mye galt på ”denne landsens linjen Asker-Oslo” med et meget tidlig lokaltog som kommer et par stasjoner bortenifra? Men ”brent barn skyr ilden” – og jeg har stått opp og tar dette toget en halvtime for tidlig slik at jeg kan nå Gardermoen-flyet mitt selv om jeg må vente til neste flytog.

Tidlig morgen, -12C, stjerneklart, og enslig på Billingstad stasjon. Klokken er 5.13. Ikke noe tog. Men en lystavle som informerer at toget kommer om ca 3 min – så rettet til ca 4 min – så til ca 5 min…! F…heller. Dette toget starter jo i Asker. Og slett ingen passasjerer som er til bry for NSB. For dem av oss som har vært i Sveits med nesten like mye sne og kulde er det en gåte at Ola har funnet seg i NSB’s forsinkelser i alle år. Kl 05.13 fra Hauptbahnhof til Brüttisellen eller hvorsomhelst ellers for den sags skyld, GÅR 05.13 - og er du der ikke da, så når du ikke toget!. Det er ikke behov for fancy høytalersystem og lysende tavler til masse penger. Togene kommer-og-gårnår de skal…. Vel, bra for Sveits….Rakk togene, sjekket inn på Gardermoen. 22,9 kg eksakt i min nye Patagonia reisebag som er både bag og ryggsekk. Kr 1.099- anbrefales. Og bagen ble sjekket helt frem selv om det var tale om to helt adskilte reiser, fordi alle billettene var kjøpt i BA’s system. Hold deg til ett flyselskap. En nyttig detalj om du vil spare tid og brysom håndtering ved samelbånd underveis.

I anledning sommerens OL har britene revet i en ny terminal for BA på Heathrow, Terminal 5. Den er verd et besøk. Håndbagasje i oppbevaring rett på utsiden av tollen for 5 pund, og så ”tuben til by’n”. Til Nasjonalmuseet på Leichester Square, og til den gamle Pub’en rett rundt hjørnet hvor de fremdeles har byens beste Fish’n’Chips, samt ikke minst pint’en som hører til. Oppholdet ble en ekstra bonus i stedet for en vente-på-flyplassen-plage. Vel 3 timer til Madrid på et ikke halvfullt og splitter nytt fly var også helt OK. BA har som valgspåk ”To fly. To serve”, og det passet utmerket på denne flighten. På tidtabell, og med utmerket BA servering, selv på ”cattle class”. Ankom terminal 4 i Madrid, som også er ganske ny og virkelig flott; det er stor plass, moderene fasiliteter; det er rent, og ting funker. Hadde som sagt 6 timer, så satt nok en gang håndbagasjen i en oppbevaring t.v. etter tollklarering (kost = 4,8 euro) , og tok expressbuss til by’n. Madrid ligger et godt stykke unna flyplassen (som Gardermoen-Oslo), og det er mange måter å komme seg til byen på. Ta en ekspress-buss! Den tar 35 min inn til sentrum – og koster 2 euro!- ("Heia" Gardermoens buss- og taxi-opplegg; hva med 16kr til byen?!).
I Madrid går expressbusser hvert 15 min. i begge retninger, 24 timer i døgnet. Endestasjon er veg-i-vegg med Prado Museet, hvor Picassos ”Guernica”-, samt en Leonardo da Vinchi-, og en Chagall-utstilling sto på menyen. Bare å velge. Og veien var kort videre til et hyggelig restaurantstrøk rett ved; dra til Fuente de Cibeles, gå opp Grand Via et par hundre meter og stikk inn til høyre mot Chueka. Og etter en ”knall-effektiv- gjør-Madrid-på-4 timer” bar ferden tilbake til Terminal 4 og videre til Buenos Aires med Iberia. - Ikke fly Iberia sånn videre uten å ha undersøkt alternativer skikkelig. –Jeg trodde det var BA jeg skulle ta, men hadde jeg sett nøyere da jeg booket billetten hadde jeg sett det var BA som booket plass for meg på Iberia.

Hadde jeg visst hva jeg nå vet, hadde jeg booket LAN Chile London t/r til Bariloche. Turen Madrid –Buenos Aires er 12 timer non-stop. Med HELT fullt fly og masse familier med barn som skulle billig hjem fra Spania-og gudene-vet-hvorfra, så ble selv sete 26D en prøvelse. Jeg var 1,93 på sesjon for ”en del år siden”, og trodde jeg hadde krympet litt, men setene til IB 6348 fra rad 13 og bakover var ikke tilpasset selv krympende nordboere. Jeg hadde rett og slett ikke plass til bena – og som mange av dere vet, så er man ”midt inne i det baki der”. Det var 12 ille timer. Tenk på det neste gang du skal virkelig langt!

Landet dog kl 09.10, "on-time" i Buenos Aires, og her kjenner man med en gang at nå er man ”sørpå”. Strålende solskinn, luften var varm (+27), fuktig, og lukter eksotisk, selv om jeg hadde hatt plass ikke langt fra ”et dusin babies” som hadde sine problemer underveis, og mente nesen derfor var midlertidig dysfunksjonell. Noe litt spesielt med Buenos Aires og fly, er som med Gardermoen/Fornebu i gamle dager. Utenriks- og innenriks fly betjenes fra hver sin flyplass, og de ligger på hver sin side av byen. Man skulle tro det var en utmerket og ”public” transport mellom de to fordi det tross alt bor 13+ mill mennesker i Buenos Aires by, og de fleste som ankommer Argentina lander i Buenos Aires. Men nei, dvs, ”tja”; det finnes både offentlige og private interesser som driver denne overflyttingen. Gerhard tok taxi den ca. timen det tar mellom flyplassenene tidligere i år, og da han skulle gjøre opp, nappet taxisjåføren likegodt lommeboken hans – og borte var sjåfør, taxi og lommebok. Så jeg gikk til ”det offentlige”! Beskjeden der var at neste Ekspressbuss avgikk om 40 – ja 40 - minutter! Og jeg ble anbefalt å kjøpe billett til 70 peso , ca kr 100, med en gang for å være sikret plass.
Etter å ha tygget litt på det jeg har skrevet over med de 13+ mill mennesker + masse turister, samt vurdert å bli sjanghaiet av mange meget pågående taix-fyrer som jeg vurderte om jeg kunne ”takle”, så ble det som det har blitt i ”tusener av år”: den søteste damen i offentlighetens tjeneste skaffet meg en offentlig taxi til ”spottpris”, og kom til-og-med leiende med en sjåfør som kunne litt engelsk. Kr 210 for å bli levert med lommebok og bagasje i god behold på ”den andre flyplassen” 40 min senere, etter å ha fått en guided tur gjennom sentrum av B.A var helt OK: Verdens eldste Avenida, med en enorm Evita malt over en skyskraper-fasade; fått utpekt byens bestee tango-klubb, som skal besøkes på vegen tilbake til Norge, samt fått masse unyttig informasjon om hva man ikke burde gjøre hvor i byen.

Det svette og sjeggstubbete fjeset, inklusive blodskutte øyne (etter å ha hatt en sjarmerende, men meget ofte gråtende, søt baby ved siden av meg i 12 timer…) jeg vartet opp med hos LANs insjekkingsdesk må ha gjort inntrykk. De kunne ikke sjekke meg inn enda fordi det var en time for tidlig for innsjekking til mitt fly da jeg kom, men de to charmerende LAN innsjekkingspersonene sørget for at jeg nå sitter her og gleder meg til et sete på business-class på to timers-turen til Barilcohe. Glemt er krampe i bein, bleier og skrikunger – og nesten hele Iberia. Kart har jeg fått tak i, og Mattison&Jones sin bok ”FlyFishing in Patagonia” ligger klar og skal nytes mens svever videre syd- vestover i lett champagne-rus. - med bena over kors og plass til overs.

Fremme i Bariloche:
Turen gikk ”som en røyk”. Helt nytt og halvfullt fly. En time og femtifem minutter. Og vi landet i strålende ettermiddagssol kl 18.20, bagasjen kom, og bussen til sentrum, 30 peso, kjørte meg helt til hotell Tirol. Anbefales. Ligger akkurat de 100 meterene sydvest for sentrum man kan ønske for å slippe trafikk, og for en liten ekstra sum får man ”room with a view”/utsikt over sjøen og fjellene i bakgrunnen. Om man er på budsjett så har albergoeen ved siden av samme utsikt og koster halvparten. Det skal være meget spesielt om man ikke får hotellrom bare ved å troppe opp og spørre om en ”quarto” i Bariloche. Tirol er rent og pent, resepsjonen snakket litt engelsk, det er mer og mer uvanlig dess lenger vekk fra Bariloche man kommer her nede, så man kan få litt greie på ting uten å kunne for meget spansk, eller være totalt avhengig av ordbok. Det å kunne ta en skikkelig dusj, spise et ”normalt” (ikke flymat) måltid, få en god natts søvn samt så pakke om i fred og ro etter en så lang reise er vesentlig for meg. Alt stemte her. De 25+C gradene forsvant meget fort ved solnedegang, og jakken kom på før jeg tok turen ut til middag; Asado (kjøtt stkt på spidd foran åpen ild) og en god rødvin - og så var i alle fall jeg fort i latino-stemning. Fredag morgen opprant med stålende vær, men med halvparten av fjellene på andre siden av sjøen dekket av en grå skyaktig masse som lignet storbysmog.

”Åh, det. Det blåser der borte, og da virvles lavastøvet opp skjønner du” – resepsjonsdamens engeslk var upåklagelig. ”så lenge det ikke blåser her har vi det fint, og fly kan lande, men om vinden kommer, da merker vi det godt. Leiebil var bestilt på internet fra …Avis/Hert co skulle alle ha ca nok 10.000 for 25 dager inkl fri km og forsikringer med egenandeler det går an å leve med (nok 7,500 – 10,000) ved full kasko. Diana hos APU skulle ha kr 7.000 (C-klasse, dvs en Fiat Palio), og hvis jeg bekreftet nettbestillingen innen 24 timer vanket det 20% rabatt. En kort underesøkelsesrunde hadde vist at ingen kunne konkurrere. Diana fikk ordren. Hun leverte selv bilen ved hotell Tirol, gikk gjennom alle papirdetaljer med meg, inklusive tillatelse til å ta bilen over grensen til Chile, og hun plukker den opp på flyplassen når jeg drar. So far, meget bra. Husk detaljer med forhånds-tilltelse til å dra over grensen til Chile om du tenker i den retning. Å gjøre det ”på sparket” er ofte umulig, avhengig av hvilken grensestasjon du benytter. På de store går det ikke, men syd for Esquel er de visstnok ikke vanskelige. Bilen hadde nye dekk (vær nøye med at dekkene er bra, det blir mye grusveier om du skal på fisketur i Argentina/Chile!). Og sørg for at du har reservedekk, ekstra bensinkanne samt vindusforsikring. Stensprut m/påfølgende sprekk i ruter er meget vanlig, og det akn være MEGET langt mellom bensinstasjonene underveis.

I ”bibelen” for turen – Flyfisning i Patagonia /Mattison&Jones – sies det at når du er i Bariloche, stikk innom ”La Cueva, THE fly-shop i Bariloche”. Ikke gjør det. Sjappa er nedlagt, og ingen av forretningene rundt vet hvor den er blitt av. Legen som bodde i samme inngang (John O’Connor 501-1) var slett ikke interssert i noen forstyrrelser om fluefiske, og du er neppe interessert i noen legehjelp, ihvertfall ikke av ham! Men. Bariloche har det meste du vil trenge av suppleringsting. Spesialvarer, slik som holder til Garmin GPS'en min brukte jeg enorm tid på å få tak i, uten hell. Erfaring tilsier at du bør skaffe alle spesialting hjemme før du drar. Det sparer du enormt med tid på - om du kanskj skulle bruke noen kroner mer så vet du i det misnte at du har det du bør.

- sentrum i Bariloche. Med turistkontoret (tv) og politistasjonen (th). Anbefaling. Bruk turistkontorer for all mulig informsjon du trenger når du kommer til et sted i denne delen av verden. De er offentlig drevet, er stort sett meget professionelle, de booker hoteller og turer for deg, gir deg kart og anbefalinger som er verd å følge, og - dette er gratis. Så kom middags-vinden fra vest, fra Chiles vulkaner, og med den en tåkeaktig tilværelse som sved i hals og nese og etterlot et tynt (lava-)støvlag over alt. Skjønner godt at da omdirigeres fly til alternativ flyplass (uten varsel - men de som venter på noen vet hvorfor flyet ikke kommer, og at det bare er 8 timers busstur til den du venter på dukker opp!) Vil gjette på at det er mange år til lavastøvet har lagt seg på Chilesiden av Bariloche. Plutselig var de om formiddagen meget turistifiserte hovedgatene nede ved strandveien nærmest folketomme. men et par timer senere. Og jeg forlot byen sporenstreks sydover mot El Bolson, hippie-byen, vekk fra noe som helt sikkert ikke var sundt hverken for nese/hals eller lunger. Så BBC hadde helt rett. For argentinere er Bariloche og Patagonia et stort turistmål som de nødig vil det skalknyttes negativer til, men de som kommer for å tilbringe en ferie i Bariloche i nærmeste fremtid får seg en skikkelig negativ overraskelse. Men, ta ”Ruta 40” syd – eller nordover, et par mil i hver retning, så er man i en annen, og meget renere og stillere/”saktere” verden. Veiene er utmerkede; de er godt merket, og det er nesten ikke trafikk. Bildet under er tatt etter 20 min kjøring inn i fjellene, syd for lavaskyen i Bariloche

De 125 km til El Bolson går utmerket på 1,5 timer. Man vender seg fort til at de doble gule stripene midt i vegen er for at begge filer skal se at ”her er midten av vegen”. Ingen bryr seg om verken dem eller fartsgrenser. Man kjører forbi der det ser OK ut. Av og til er det prikket linje over en bakketopp. Ikke kjør forbi der. Fartsgrenser eksisterer i den grad at man kjører så fort som biler og veiforhold tillater. For en rekke av bilene på vegen er det ca 40-50 km i timen, ikke fordi det er dumpete veg, men fordi knutene i tauverket som holder karosseriet sammen løsner ved større hastigheter, eller fordi motoren egentlig har gått 1 mill km, dette er 3 bilen og den kan ikke mer. Andre, små snertne, som min Fiat går sine 130-140km/t, og det kjører de i. Men pass for ”Curvas”/svinger; de kommer fort, og skarpe kan er være. Og det hender ikke sjelden at to sjåfører med hver sin ”1-mill-km-modell” kappkjører side-om-side i møtende retning. Spesielt kjennetegn er den mørke oljeskyen bak dem.eller du kommer rundt en sving i 100. El Boson kunne vært en avdanket by i Rocky Mountains i USA, eller i Alpene, men da uten sveitser-stilen. Blanding av falleferdige rønner og relativt moderne, lav arkitektur preget av god tilgang på treverk, ofte barket og lakket, og av en-/tohetasjes murhus i latino/litt ”grelle”, eller for å være hyggeligere: ”festlige” farger. Du finner et utmerket hotell/motell/hosteleria for ca 100 peso/natt inkl. frokost. Ikke nødvendig å booke på forhånd, bortsett fra de få ganger i året hvor det er en eller annen festival. Da lønner det seg å ha avtalt på forhånd. Men noe Ok finnes alltid. Jeg hadde med Lonely Planet og forsøkte deres anbefaling, men det gikk ikke. De var (selvfølgelig) fulle. Ble anbefalt ”Empleada” og tok inn der. ”Dyrt” etter ”El Bolson-standard”, hele 200peso / døgn inkl frokost. Men med internett-Wi-Fi - som ikke var raskt nok til å overføre en A-4 side med tekt til Norge før serveren kuttet ut! En rask regnskur sørget for en regnbue somble litt spesiell: Sørg for å kjøpe det du trenger hjemme før du drar. Fluer og tippets får du her i El Bolson om du skal fluefiske som meg, men alt annet av rekvisita bruker du (jeg) altfor lang tid /dager på å lete etter; vi blir sendt fra den ene forretningen til den andre uten at det er noe forskjell i utvalg. Av en eller annen grunn går tankene til Arve Oppsahls kommentar om at ”det jentene i Lissabon har, det har’em i Lissabon”.

Fisketur:
Stakk innom Bolsons ene fluefiske (”mosca”) forretning – og det var skikkelig opptur fra mislykket Bariloche søk. Etter litt, for å si det forsiktig ”nølende spansk åpning”, ble det lettere flyt på glosene – og jeg endte opp med å få et par av favorittstedene hans nedtegnet på fliken av en papirbit. Riktignok etter å ha åpnet med et par fluekjøp jeg egentlige ikke trengte som en oppvarmer, men det er etter min mening absolutt verd å åpne besøk på et nytt sted på den måten. Kanskje litt dyrt når man egentlig ikke trenger fluene, men langt rimeligere enn en guide, og ofte bra nok hjelp til at du får en flott natur- og fiskeopplevelse. Så, neste dag, etter standardfrokosten som besto av te samt to skiver brød og det eneste pålegg som var satt frem: skål med søtt rødt syltetøy av sterk, men ubestemmelig smak, bar det til Rio Chubut, vel 10 mil syd-og østover. Du skal ned på grusdelen av Ruta 45, så du kjører Ruta 40 forbi Epuyen, hvor dete ser slik ut: til den svinger brått til venstre ca 15 min senere, og Ruta 71 går videre sydover. NB, om du har samme type kart som mitt så er veimerkingen litt ”tvilsom”. Jeg kjører på Ruta 40. Det er det som står på skiltene langs veien, men den er merket Ruta 258 på kartet. Kartes Ruta 40 heter Ruta 45 når du kjører på den, og Ruta 45 eksisterer ikke på mitt kart. Dette korrigeres greit ved å være oppmerksom på at ting her nede ikke alltid er slik du tror, så betvil tilværeslsen, samt å få deg flere kart. Et av dem passer gjerne med terrenget. Og når det gjelder elveløp og nes/odder har jeg for lengst funnet ut at selv gode argentinske bilkart ikke er å stole på. Følg 40 vestover til veien møter Ruta 45, og ta nordover mot El Maiten. Etter ca 5 km stikker du inn på ranchen til venstre og spør om det er OK å fiske litt lenger opp, og 2 km videre opp er du på et flott sted!

Hit du nå kom er Chubut i nesten ørkenlandskap med til tider tett vegetasjon langs elven. Men den er ikke plagsomt tornete og elven kan stort sett vades, samt enkelt krysses masser av steder. Og en av sidene er vanligvis fiskbar for fluefiskere. Par-hundre-grams småfisk i raskt-renndende vann, og 1- opp til 2 kgs, muligvis større, i de rolige, dypere kulpene. Disse er ofte for dype til å vades, og har en vegetasjon langs bredden som er for tett til å få noe meningsfylt ut av å prøve. Mitt ene forsøk endte med en flott fisk som etter et minutt hadde floket lina inn blant greiner og kratt, og vekk var’n….Så det blir å fiske disse kulpene oven- og nedenfra så langt du rekker. Jeg fisket mest flyt. Små mygg (16/18) eller hoppers (10) som den på bildet under; og for meg bør de ha bein! Copper Johns (14) og Haresøre 14/16 virket utmerket for meg i stryk-delene. Du tenger ikke noen synkeline eller synke-polyleadere der jeg fisket. De store kommer opp og tar. Nydelig natur, varmt, en lett bris innimellom trærne selv om det blåser en del på pampasen utenfor. Ikke en annen fisker å se, bare naturens her ganske mangfoldige dyreliv, og en variert og kjempeflott elv som selskap. Tanken gikk rett som det var til svenske venner som synger om at ”här er gudan gått at vara…” / så priviligert jeg er som får oppleve dette. Jeg skal ikke si at det spiller nesten ingen rolle om jeg ikke får fisk, men følelsen av at 1,5kgs’en tar og raser ut – den gir unektelig et ikke ubetydelig ”kick” – likeså å ta den varsomt av den mothakeløse kroken og se den pile av gårde etter et ”ublidt møte med verden der utenfor”..

Så til rio Manso, lagos Mosca og Hess, rio Fonck, Cholila, upper and lower Carrileufu og rio Rivadavia i neste omgang.