Vis undermeny

Sør-Amerika 2012 - Laguna Wilmanco

Sør-Amerika 2012 - Laguna Wilmanco


Skrevet av: Gorm Bjercke



Laguna Wilmanco

Det er et sted til man skal ha med her fra Esquel, fjellsjøen Wilmanco. En ganske grunn og næringsrik innsjø som ligger på et platå ca 700 moh ved foten av et av de høye fjellene en drøy mil i luftline nord for byen. Vanntilførsel er fra en mengde små bekker med tydeligvis næringsrikt vann som siver ned fra fjellet. Og her finnes mye, og av og til meget stor fisk. 10kgs regnbuer for å være mer spesifikk. Og sjøen er ikke stor, så det er gode sjanser til å få seg en trofé-fisk.
wli (6)

Du må ha nøkkel for å komme inn på den ca 1 mils lange fjellvegen opp til sjøen, og den fås mot et bidrag på 220 peso på Petrobas-bensinstasjonen i nordenden av byen.

Stikk innom/ring på forhånd. De slipper bare inn et par fiskere om dagen, og jeg fikk snike i køen fordi jeg kom langt bortenifra og måtte videre dagen etter. Nøkkelsjefen kom kl 09.00 - og min erfaring er at da er du for sent ute. Jeg var oppe ved sjøen ca kl 9.30 og hadde kjempefiske i vel en times tid, og så var det nærmest slutt. Samme for den andre karen som kom ved 14-tiden. Han fikk ingen ting! Sjøen er ikke stor, du går rundt den på en time, men blås i den halvdelen som er lengst vekk fra deg når du kommer opp. Der er det bare langgrunne gjørmete sivkanter og umulig å komme til. Men på denne siden er det, kan nesten si "spektakulært". Det er fast bunn av flat lavastein og sand laaangt utover, og du går som på "flats" og kaster etter regnbue.

Jeg mente dette var litt tvilsomt fordi ørret jeg har hatt med å gjøre har vært ganske var, men det var inntil jeg strippet inn et langt kast og oppdaget en på et par kg 1,5 meter til side for føttene mine. Stille sivende forbi. Og det var ca 75 cm dypt og krystllklaet vann! Hjertebank.

Bena mine brydde den seg ikke om, men da lina kom, da stakk den. Det er slike opplevelser som setter fart i jaktinstinktet. Tror neppe de store kommer inn på "flatsen" når det er lyst, men det bet, og jeg fikk fisk. Det behøver slett ikke være trofefisk med slike forhold og omgivelser.

Så begynte jeg turen rundt sjøen, og ved sivkanten til høyre der borte, rett før sjøen svinger vekk fra oss var det flere vak...

Det var vindstille, bare en ørliten bris som av og til laget krusninger, og alle insekter var små, så det var endel slurping langs sivkanten bortover. Og så et "grymt vak". Et av de dovne med store "bølger" uten at det var noe særlig lyd. Midt i en ca 5 m åpen renne i sivet utover, og ca 10 m fra land. En brun hopper m hvite gummiben str 8 (tørrflue) og en 10 lbs tippet. Ganske grov for tørt, men skulle ikke ha pinglete fortom som røk for et godt ord!
 
Og den tok! Jeg fikk'n! Oj. En kjempe. Den var oppe og viste seg før den fosset utover på 75 cm's vann så plogbølgen sto etter den. Saracione-snelle-knarren min gjomet over hele fjellet og backingen raste ut. Jeg utover flatsen så vannsprøyta sto og kom raskt utenfor sivkanten. Endelig "troféfisken"! Ikke for tøff på bremsingen. Denne skulle jeg ha!
Men vi var to om det, og den andre parten dro rett inn i sivkanten vel 100 m borte...Neiiii. BANG!Vel, vel. Jeg hadde ingen sjans til å holde den med 5'er utstyret mitt, og måtte håpe den holdt seg i "åpent lende" til den gikk seg trett. Slik gikk det ikke denne gang heller! Jeg trenger tydeligvis mer enn et lynkurs få å få inn sånne som dette. Men det er jo det å ha fått'n på, er det ikke det da??. Og så kom regnet. Det bokstavelig talt fosset ned

Den andre fiskeren som etterhvert kom mente at nå var det bare å komme seg ut på "flatsen" og fiske med nymfe og streamer - men nei. Så enkelt var det ikke. Fikk en "liten en" på vel kiloen, og naboen fikk ingen ting. Så det er tydeligvis morgenfisket som gjelder.

Om noen er der oppe når regnet kommer, så kom dere fort ned. Den sølete jordveien opp til sjøen ble glatt som  "såpe", og med sommerdekk ble det ingen spøk. Den andre fiskeren hadde skjønt "tegningen" og dratt, men jeg var jo blitt "bitt" og skulle ha en storing til før jeg dro.
Det ble det ikke noe av. Derimot kom jeg ikke opp bakken jeg kjørte ned da jeg kom til sjøen.

Kom nesten opp, men det var allerede et dypt gjørmelag over hele vegbanen, og rant bekker i hjulsporene, og så begynte det å gli bakover. Fort bakover gikk det. Motoren stoppet, og da virker ikke bremser, men det fikk jeg ikke med før etter en god del baklengsmeter. Da ver det i alle fall for sent å tenke på å starte bilen. Da gjalt det å prøve og holde seg på veien mens det raste bakover. Og håndbremsen på en Fiat i en slik situasjon var bare å glemme. Ingen effekt. Ble omsider slengt ut av vegen og havnet på tvers ca 10m fra vegen nesten nederst i bakken.

Det var begynt å bli mørkt og ikke en kjeft i "mils omkrets", ihvertfall vegmessig. Trøstet meg først med at jeg hadde bensinstasjonens nøkkel så de visste jeg var innpå her, og de kjente jo sikkert til at forholdene ble ille i regnet. Men situasjonen var ikke noe stas.

På mange måter er pampasen ganske fin. Det er gress og fast grunn nesten over alt, og passer man seg for store steiner - som det ikke er så mange av - så går det OK å kjøre utenom vegen. Og så hjalp det sikkert litt i dette tilfellet å være ganske vant til å kjøre på fjellveg og snø. For jeg kom meg møysommelig opp åskanten og inn på vegen der opp ved å kjøre på kryss og tvers på gresset. Men det var ("dessverre", tenker jeg nå!) ikke så "gøy" at jeg tok meg tid til å stoppe og filme det hele. Det er noe med det å kunne gi seg i tide! På Petrobas-stasjonen var det knapt noen som registrerte at det kom en dyvåt turist inn med en portnøkkel en sen kveldstime!