Nettbutikk

article

Sesongforberedelser Del 2: De avgjørende sammenhengene.

 SESONGFORBEREDELSE LAKS - DEL II: De avgjørende sammenhengene

 
Det som laksefiskere oftest slurver med er alle svake ledd mellom fiskeren og byttet! Etter å ha betalt i dyre dommer for både fiske, fluestang og snelle, er det forbausende hvor skjødesløse og lite opptatte mange er av backing, skyteline, snøreløkker og fortom. La oss foreta en rask gjennomgang av hva du selv kan kontrollere, erstatte og skifte ut eller reparere. Vi starter med backingen og ender opp med fortomspissen. 
 
Backing
Til laksefiske med tohåndsstang er det vanlig å anbefale ca 200 m backing, i 30 punds styrke. De færreste har opplevd at all backingen forsvinner i kampen med laksen, og hvor mye du strengt tatt trenger, avhenger også av elva du fisker i og laksen du jakter på. Store elver med stor fisk krever mer backing enn mindre med smålaks – det skjønner de fleste. Selv i en elv som Gaula kan det likevel være grunn til å ha mer backingkapasitet på tidligfiske langt nede i elva enn under sommerfiske lengre oppe. Nygått fisk og stor vannføring er det som oftest leder til lange utras og seige kamper. Men bare så det er sagt, det er sjelden noen grunn til å ha mer enn 200 m…. Backing som sitter oppspolet på en snelle utsettes for slitasje og svekkelse også om du ikke kjører drømmelaks hver dag. UV lys og fuktighet bidrar til dette. Sjekk derfor gjerne backingen innimellom, ikke minst knyt om knuten til spolen på snella og til fluesnøret eller skytelinen. 
Det fins to hovedtyper backing i dag. Den ene typen er den tradisjonelle dacronbaserte backingen. Den andre typen er det vi kaller for gelspun backing. Gelspun er mye tynnere og også mer slitesterk enn tradisjonell backing. Har du en favorittsnelle som ikke har kapasitet til å få på de ønskede meterne med tradisjonell backing, skal du vurdere gelspun. Velger du gelspun skal du likevel velge en som er så kraftig som mulig ut fra plasshensyn – det er nemlig en ulempe med gelspun: den kan lettere skjære ned i underliggende backing og feste seg, særlig om du har slurvet med for slakk påspoling. Selv bruker vi 60 – 70 punds gelspun på enkelte sneller, du har likevel plass til betydelig mer! 
Særlig for gelspun, men også for vanlig backing er det viktig å få lagt på backingen stramt og tight, gjerne med maskin og med god krysslegging. Dette er for å forhindre at backing under press skjærer seg ned i underliggende lag og dermed kommer i knip. Tar du av backingen hjemme, for eksempel for å sjekke styrke, så sørg for å sveive den på ordentlig stramt. Om du med tommel- eller pekefinger kan trykke inn påspolt backing er det alt for løst lagt på og du kan være nesten sikker på å få trøbbel om storlaksen vil se på backingen din! 
 
Skyteline
En god skyteline er viktig ikke bare for å greie å lande laksen, men minst like viktig for kastearbeidet! Krøllete, utslitte eller krakelerte skyteliner er det vi på Nordisk oftest ser når vi får inn en laksesnelle for klargjøring før sesongen. La oss like gjerne si det med en gang: Skyteliner er forbruksvare! Du kan forlenge livet litt med å kutte av de ytre fire-fem meterne en gang eller to, men deretter er det behov for å bytte. Husk også at skyteliner brytes ned av sollys, og selv en uskadd skyteline kan råtne. Sjekk løkkeknuter og skjøter med jevne mellomrom! 
I dag bruker mange monofilament skyteliner, mens noen fortsatt sverger til tradisjonelle, coatede varianter. Særlig under kalde forhold velges fortsatt coatede liner, fordi de er lettere å holde med frosne fingre. 
På Nordisk har vi en rekke merker og tykkelser av begge typer. Vi anbefaler gjerne monofilamentliner mellom 40 og 50 pund til vanlig tohånds laksefiske, mens 30 pund er greit til de som ønsker en skyteklump på enhåndsstanga. 
 
Løkkeskjøter
De fleste bruker ulike former for løkkeskjøter både mellom backing og skyteline, mellom skyteline og fluesnøre/skyteklump, mellom fluesnørekropp og fluesnørespiss, og mellom fluesnøre og fortom. 
Fluesnører kommer oftere og oftere med fabrikklagde skjøter. Disse er veldig greie, og gjør at vi i dag oftere slipper arbeidet med hjemmekonstruerte løkker. Det samme gjelder coatede skyteliner – de kommer med ferdige løkker. Sjekk likevel disse jevnlig. Er de så sterke som du forventer? Er de brudd og krakelering i coatingen på løkkene? Lag nye eller reparer de fabrikklagde om du oppdager feil eller de ryker ved test. Flettestrømper, eller fortomsmateriale, fluebindertråd og superlim kan redde deg i felt, hjemme kan du lage nye på flere måter. Mange ulike videoer, illustrasjoner og nettsider, samt bøker og artikler redegjør for ulike metoder. 
På mono skyteliner er det behov for løkker i begge ender. Backingen kan festes til skytelineløkka med slukknute eller en noe mer forseggjort låsende nåleknute. Framme er det løkke i løkke som brukes mest for å koble skyteline og klump. Løkker på mono skyteliner kan lages på mange måter, og bør skiftes nå og da. Perfection loop, rapalaknute og kirurgløkker er vanligst. I varierende grad vil de «rasle» gjennom ringene. Noen velger derfor slukknute rett i løkkeskjøten, men skifter du klump ofte vil dette fort «spise» av skytelina. Lager du løkke, så kan den forsterkes med superlim, og da er det også litt tryggere å klippe tampen tett på knuten. En liten dråpe med aquasure eller annet mykt lim over knuten vil også redusere «raslingen». 
 
Fortom og fortomspiss
Fortommer til laksefiske varierer i lengde, tykkelse og tapering, avhengig av line- og fluetype. I tillegg fins det nå både fortommer i vanlig monofilament og i fluorcarbon. Begge deler funker fint til laks. Vi må innrømme at vi har en forkjærlighet for Riverge Fluorcarbon, som har en slitestyrke, bruddstyrke og stivhet som er fantastisk til krevende laksefiske. Ulempen med FC er at det ikke brytes ned i naturen og du må aldri kaste rester i naturen (det gjelder for øvrig også for vanlig mono!). Vi lager alltid en løkke i den tykke enden av fortommen, med en av knutene over, og kobler denne løkke-til-løkke til fluelina eller synkespissen.
Til synkelinefiske med store fluer i vannrike vår-, forsommer- og høstelver brukes korte, kraftige fortommer på ca 1,5 m. Om du velger 0.50, 0.48 eller en snau meter 0.55 og 0,6 m 0.45, er litt opp til deg selv. Til overflatenært fiske bruker vi en mye lengre fortom, som regel en 12 – 15 fot tapert fortom. En ferdigtapert, knuteløs laksefortom som du knyter på en spissdel på er en både praktisk og fisketeknisk fantastisk løsning. Den er tykk nok i enden til å overføre energien til flua, og gir god forankring ved speykast. Spissdelen (som varierer mellom 0.45 og 0.30 under vanlig sommerfiske etter laks), knyter vi på fortommen med en av følgende knuter: Blodknute, kirurgknute eller uniknute. Husk alltid å sjekke fortomspissen flere ganger daglig under aktivt fiske, og knyt om knuten innimellom – i alle fall et par ganger per dag. Selv om selve fortommen er uskadd, så vil knuten utsettes for mer belastning. 
 
Bistand fra Nordisk
Ønsker du en full gjennomgang av backing, skyteline og kritiske løkkekoblinger står vi gjerne til rådighet og gir råd om evt bytte av slitte komponenter i lenken mellom deg og storlaksen!