Nettbutikk

article

Maine, USA- 2015


 

 

High tides og store Stripers i Maine

 

Like sikkert som det går mot jul, er Russell og jeg nok en gang i Maine, på jakt etter Striped Bass. Mandag 7. september kl.18.00 lokal tid, setter vi våre bein på Portland Airports faste grunn. Varmen som slår meg i ansiktet denne september-kvelden, kjenner jeg ikke igjen fra tidligere turer. Et gløtt bort på det store digitale termometeret forteller meg at det er 30 varmegrader! Det er mye vann som skal varmes opp i havet rundt Maine, så jeg bruker ikke mye energi på om det kan være for varmt i vannet. De påfølgende elleve dagers fiske beviser også at det ikke er grunn til bekymring. Fisket er kanonbra!!

De fem første dagene har vi stigende vann på morgenen, i det første lyset som alltid er magisk. Det lysner så smått kl 05.45, så vi starter fisket da. De fem første dagene gjør mer eller mindre hele turen. det skjer mye! Vi lander 50 Stripers, 9 fisk mellom 5 - 11kg og knapt noen under 2kg.

Vi mister begge større fisk enn vi lander, og vi ser større fisk enn de største vi lander. Den andre dagen på morgenen har jeg på et godstog av en Striper. Jeg har aldri tidligere i mitt fiskerliv hatt en slik følelse av å være sjangseløs mot en fisk.  Jeg fisker med en Sage Method klasse 9, men føler jeg står med en klasse 5 stang mellom henda. Fisken tar en Coyote Crab, jeg gjør tilslag, fisken drar til høyre og svakt utover, for så plutselig å snu. I enden av stranda, 70 meter til venstre for meg, er det stein/klippe formasjoner. Den skal dit. Jeg strammer bremsen mer og mer men det hjelper lite. Den drar fortomspissen av mot det skarpe fjellet og fisken er borte. Jeg bruker Egor 0,29mm spiss men jeg tror hva som helst av tykkelse av et fornuftig spissmateriale ville vært håpløst i dette tilfelle. Jeg setter meg ned etterpå for å få kroppskontroll og skulle virkelig ønske jeg røykte akkurat da.
Russell har på en Striper som bøyer kroken og forsvinner. Bare for ordens skyld, så er det bare Striped Bass inne på strendene i denne årstida.

Som nevnt ser vi eller skremmer stor fisk inne på grunt vann, som betyr 1-2 meter. Russell har akurat lagt ut et kast, så kommer en fisk sigende et par meter utenfor stangtuppen. Russell anslår den til fantastiske 13-14kg. Jeg har en tilsvarende opplevelse når jeg står vadet ut til låret i vann og fisker inn min Kung Fu krabbe.To store skygger dukker opp av intet rett til høyre for meg. Jeg står faktisk i veien for dem. Man skal være forsiktig med å estimere fisk under vann men siden det er så grunt og vannet så klart, vil jeg lett si at disse to er på 12-14kg. Neste dag skremmer jeg ut fisk på 6 - 8kg, ved to anledninger. Alt dette på de fem første dagene!

Hva så med de resterende 6 dager? Jeg er selvsagt dum nok til å tenke «hvor skal dette ende». Så kommer nordøst vind, 10-11 sek.meter i kastene og masse regn. Vinden er kald, bølgene store. Det kommer en periode på et par dager som blir vanskelige. Vanntempraturen går fra 19 til 15 grader. Det store droppet i temperatur gjør at fisken må stabilisere seg. 15 grader er normalt ikke for kaldt, men siden det skjer så raskt, blir fisket tregt. Vi får fisk, såvidt, men det er bare iherdig innsats som til slutt blir belønnet med flex i klingen. Størrelsen på fisken er heller ikke i nærheten av hva den var i starten på turen.

Russell har avtalt med Jim Bernstein, på Eldredge Fly Shop, å plukke opp en Coyote hale. Vi har alltid tatt turen ned dit, så mens nordøst- vinden herjer, blir halen plukket opp.

Så kommer varmen tilbake og fisket tar seg opp i takt med stigende vanntempratur og turen får en fin avslutning. De siste 3,5 dager får vi ikke mindre enn 38 Stripers. De største er på rundt 5 kg. Vi har også mer overflate-aktivitet på siste delen. Desverre varer det ikke så lenge av gangen men det er spennende å se Stripers jage tobis, silversides og små menhaden. Noen ganger er de inne på kastehold og da får vi de til å ta - på krabbeimitasjoner!

Totalt er dette en av de absolutt beste turene vi har hatt i Maine. Jeg er der på sjette året, Russell på femte. Nye erfaringer og opplevelser får vi hvert år. Denne gang får vi nesten ikke fisk på utgående vann, selv ikke i det svake lyset på morgenen, og det hele er merkelig. De første dagene får vi også se blekksprut for første gang. De følger krabbe-fluene våre helt inn og prøver faktisk å ta dem. Blekksprutene er 11-13cm lange, så neste år må det bindes opp noen Squid. Dèt kan være en årsak til at det er såpass store fisk inne ved land også.

Steve og Joe har mer tid i år til fiske, så de får sine fisk og er alltid et svært hyggelig selskap. De to er faktisk noe av de hyggeligste personer jeg har møtt noen gang. Bob, som er i samme kategori, er desverre opptatt med jobb og har bare tid til en middag èn kveld.

Dollar kursen suger, jevnt 8,3 på turen gjør det betydelig dyrere å være norsk i USA. Vi følger likevel opp som før på våre faste spisesteder, for en bedre middag på kvelden, og tilhørende øl til gode fiske-opplevelser. Latteren sitter svært løst.

Det ender på 98 fisk totalt, på Russell og meg. Russell får 10 flere enn meg men jeg har noen større fisk. Når dèt er sagt, har Russell en magisk evne til å ende ut med den største. Jeg tror det kun er ett år hvor den fisken har vært min. I år blir hans største 11 kg, min 10 kg. Vi estimerer vekt, måler lengden og går ut fra en tabell hvor det er oppgitt minimum, vanlig og maksvekt. Vi har lagt oss på vanlig vekt. I september er de jevnt over feite og brede over ryggen. I år syns vi de er i ekstremt god stand, så mat-tilgangen har tydeligvis vært bra.
Vår felles favoritt flue, Steve sin Coyote Crab, får konkurranse i år. I hvertfall for meg. Mine tre største blir tatt på Kung Fu Crab, som jeg har «modernisert» litt og kalt Jean Claw van Crab. (Litt intern den her)

Fiske dagene går altfor fort i Maine og tiden frem til neste års tur går alltid for sakte. Men det er gode minner å ta med seg gjennom vinteren. Så skal det jo også fiskes her hjemme, og forhåpentligvis blir det mye moro med sjøørreten i tiden som kommer.

Tight Lines!