Nettbutikk

article

Patagonia 2012- Esquel og Arroyo Pescado

Patagonia 2012- Esquel og Arroyo Pescado


Skrevet av: Gorm Bjercke





Esquel er det "store stedet" her i Chubut. Er du i Argentina, er det meget langt til neste større sted sydover.

Tenk deg godt om før du drar videre. Ikke minst fordi du trenger bensin - eller noen å sitte på med om du ikke har bil. Det er endel haikere her nede, så regn ikke med at noen som raser forbi i 120 kommer til å stoppe her på pampasen, for der det er asvalt er veiene så bra og rette at alle kjører det bilen tåler. Det er neppe noen som plutselig stopper for å ta deg med -- om du da ikke "slår ut håret/ viser det du har ...!"
 esq (78)
Dette med bensin er forresten litt spesielt. Tror jeg har vært innom det før, at det er en sosial begivehet å fylle bensin. For det første så er det ganske vanlig at bensinstasjoner er tomme for bensin, så ser du en som har, og det ikke er lang kø; fyll opp! Vanligvis er det lang kø. Her en typisk morgen i Esquel - og dette er kø for å fylle bensin dere...:

Bensinstasjonene har vanligvis mange pumper, de er relativt nye/moderne, og med mange slanger pr pumpestgasjon. Men bare en slange pr "stativ" benyttes. Hos oss ville to kjørt opp, en til den forreste og en til den bakre slangen. Ikke her. Bare en skal benyttes, og det er betjenten ved stasjonen som skal gjøre jobben, og bare han. Argentinere sitter i bilen, pumpeamennen kommer bort til vinduet og henter nøkkel for å låse opp bensintanken din, setter så fylleren i tanken din, og går videre til neste bil som står parallelt med deg ved pumpen bortenfor, og gjør likedan her. Når den tanken er fylt - og det tas god tid for å "tyne i" den siste dråpe slik at tanken er HELT full. Da låses bensinlokket på, betaling tas, og han går tilbake til førstemann som da har sittet med tanken fylt ganske lenge. Betaling tas, begge kjører, og de to neste bilene tas på samme måte. "Jøjje meg", tenker jeg hver gang. Her kommer folkeslags forskjellige mentalitet til syne på en utmerket måte.
    
Jeg var sent ute med å finne et sted å bo første kvelden i Esquel fordi jeg hadde brukt tiden godt i Alerces-parken. Dro derfor rett til Turistkontoret i Esquel. Alle vet hvor turistkontorene er om du stopper og spør, og nesten uasett hvor unnselig stedet her nede er så har de sitt turistkontor. Kl 21 om kvelden, etter at det var blitt mørkt, fant de greit "el Cisne" til meg, like øst for sentrum. Esquel er ikke avskrekkende stort, dette var 5 min fra turistkontoret. Alle turistkontorer jeg har besøkt hittil, det miste på et sted med 100 innbyggere, har et flott turistkontor i lakkert tømmer som er åpent fra 07 - 22. De hjelper med alt; ringer rundt og ordner, booker rom, fikser guider og kontakter, og er henykte fordi de kan skrive inn på skjemaet sitt (innrapportere) at de har hjulpet en stakkars nordboer som uten dem ville vært helt "lost". For 70 peso fikk jeg rom på Cisne, med eget bad, TV og skap, pluss bord og stol - og Wi-fi til PC'n, men det virket ikke for den lokale serveren var gått i stykker. Dekket imidlertid godt det jeg trengte den kvelden. Sengen var riktignok 10 cm tykk skumgummi og helte litt inn mot veggen, så våknet utpå natten med krampe i ene beinet. Fant ut at det nok skyltes mine ekstraordinære utskeielser ved å prøve å komme meg gjennom Alerces-skogen ned til Rivadavia-elva, men jeg er vel bare rett og slett i for dårlig form etter å ha sittet på kontoret i Nordisk for lenge! Sloknet i alle fall som et lys om kvleden etter en lang og spennende dag - og noe gæ'ærn't skal det jo ofte være nå man blir "pensonist" , eller "jubileo" som det heter her borte!!

Neste dag brukte jeg morgenen til å finne et litt bedre sted hvor jeg kunne "slå" meg ned et par dager, og fant -- los Lillos.Jeg skal ikke begynne å anbefale saker og ting til stadighet, men dra dit om du vil ha et bra sted å bo i Esquel. Send en mail i forvegen. De har bare en leilighet. I annen etg i et hus i en helt stille sidegate i nordenden av byen. Ikke en lyd! To soverum og stort kjøkken/stue-rom pluss bad (6pax). Kjøleskap, TV, Wi-fi for PC'n, komfyr, + alt det nødvendigste for vask/oppvask + kjøkken slik som gryter, glass/bestikk etc. Høres jeg fornøyd ut? Det er et funn for 250 peso/døgn. - Og nå begynner jeg å bli "garvet"! Den går fra byens eneste togstasjon hver dag kl 10 og 14. Det er en tre-timers tur ut i pampas-terreng med et damplok og tilhørende vogner fra 1920-årene. Billetter kjøper du på forhånd på nett eller i et lokalt reisebyrå før du drar - 180 peso, hvilket er ganske dyrt her nede. Men alt er ekte gammelt, og opplegget er profft. Som eneste utlending i min vogn fikk jeg egen høretelefon tilkoblet memory-stick - i tillegg til enkeltsete ved siden av vognguiden, som hadde høyttaleren festet til beltet - i min ørehøyde. Jeg hadde "alt på engelsk", men hennes spansk overdøvet greitt engelsken i høretelefonene. Ung og sjarmerende var hun imidlertid, og så lesper de litt her nede, ganske fasinerende å høre på selv om man ikke skjønner et døytt - jo, forresten litt av og til nå. Det kommer seg! Og paret rett imot var fra Buenos Aires, ca 60. De var professionelle tango-dansere som var på ferie i "denne" delen av verden for første gang, og han lærte meg det spanske ordet "lindo". Har imponert med det opptil flere ganger siden. Rart hva men kommer borti. Jeg har 3 dager avsatt til tango-hotell-besøk i Buenos Aires på vegen hjem -- Følg med folkens. Fortsettelse følger..Håper det kan refereres på trykk:-)!

Men tilbake til damploket.
GpS'en viste snittfart på 18,5 km /time, og vår argentinske guide opplyste at loket brukte 4.000 ( 4-tusen) liter vann i timen. Ikke rart de gamle cowboyfilmene viser enorme vanntårn i nærheten av hver jernbane-saloon på prærien. Vel 1 time ut og opp på "høypampasen" til første og nå eneste stasjon på den gamle banen. Et forblåst øde sted midt i "no-where", med et par eldgamle tømmerhus som rommet spisesteder, souvenirshoper og et museum. At det kun var et "turiststopp" ble bekreftet senere på kvelden da jeg var innom en kneipe i Esquel og traff igjen souvenir-shop-damen som hadde forklart meg litt om månestensmykket der ute i "no-where"...  Stoppen på 45 min var langt nok til at togpersonalet fikk varm lunch. Her puttes en streng med noe som lignet Bratwürst ned i dampsystemet - og ble hentet opp i "kokt tilstand" et kvarter senere. Man tager hva man haver..

Jernbanen gikk opprinnelig til nærmeste by som heter el Maiten og tilbake med proviant og eksportkjøtt. Man blir virkelig satt 100 år+ tilbake ved å ta toget og får tid til å fordøye litt av det de fleste av oss ikke får med oss nå-til-dags pga. tidsklemmer ++. Fin måte å "ramle ned på" når man er kommet så langt som hit. Deretter dro jeg opp til "la Hoya", byens skisted. Det var jo turistdag for meg. Grusvei igjen riktignok, men korte 2 mils vei unna, og i ca 1200 meters høyde. Kanskje ikke nettopp det jeg hadde forventet her nede - men dette duger sikkert i lange baner - og dagen etter var detg sne her - i begynnelsen av "august-for dem" Ganske folketomt. Den ene personen som var der lurte på hva jeg skulle - og da er det flott å være nordmann. Kunne observere at anerkjennelse (han var ski-lærer / skiguide i sesongen) lyste opp i fjeset hans. Vi mennesker er kanskje egentlig ikke så kompliserte av oss når det kommer til stykket. Ble i alle fall vist rundt "i erbødighet" som det kan kalles. Og kvitterte jo da selvfølgelig med fotball og Madonna - samt-hva-er-det-nå-han-heter-spissen-til-Barcelona som har vært "Footballer of the year" tre år på rad nå.. Jeg husket navnet da jeg var der oppe - flaks! Et flott minne. Og så ser man utover mye derfra. Her ned mot Esquel:

Tilbake i Esquel var det middagstid. Det er et par hotte middags-steder her nede. Lonely Planet, guideboken, er flott, men jeg har funnet ut at '09 utgaven min allerede begynner å bli utdatert. Velg for all restaurant del "De Maria" i Rivadiva 1024, nesten midt i sentrum. Er du som jeg glad i biff, bestill en "asada vaka, juevo, (ung ku) si possible" + husets vin. Her fikk jeg min beste biff, by far, så langt i Argentina og Chile. Har prøvet endel, og er i all beskjendenhet "oppvokst med byens beste biffer" dvs. godt vant"! Ellers er det mange bra steder her, inklusive nattklubber som holder det gående til 06.00,  - og dyrt, tja. La meg heller si at direkte billig er det ikke her i Esquel. Drar du litt "ut på landet" herfra - du må riktignok ganske mange km - til nærmeste tettsted, så er prisene merkbart lavere. Men for oss nordmenn, bevares. Biffen, salat og husets helflaske med vin (selv om jeg er på sparebluss hadde jeg jo "landet" i Esquel!) for 90 peso (nok = x 1,4, dvs ca 130 kr).

Men jeg er jo her for å fiske.. og da er Arroyo Pescado et must. Stedet, dvs "estanciaen"/gården ligger ca 5 mils vei mot øst, mot Tekla. Ta av grusvei til venstre etter ca 3,5 mil og følg den i ca 1,5 mil. Du er ute på begynnelsen av pampasen, og her er det en liten elv der det ifølge Troutbum-boka til Svein er odlet og stelt for å skape noe utenom det vanlige for "oss" fluefiskere. Her er en pampas-brook. Intet fiske i gytetiden, og usd 100 per pers/dag ellers. Det er stor fisk der ute. Er du heldig får du en 5 kgs rugg.
Guideboken anbafaler at du sender e-mail og sier at du kommer. Mine mailer kom i retur --"maildemon", eller hva det heter når mailen ikke når frem. Så jeg dro ut "på tjans", og kl 08.20 var jeg ved den låste grinden. Ikke tegn til liv. Og her ute har hverken Telenor eller noen andre vi har hørt om noen kjente som kan formidle noe som helst! Dvs det er ingen dekninig for noen av våre moderne duppeditter. Det gjelder forresten for stoer deler av området her nede. Ingen kontakt på mobilen. Men Wi-Fi, det har de fleste hoteller/steder. Og ofte virker det også - innen en radius på 30 m!. 10 min. venting. Ting tar tid i sør-Amerika... så kom en liten "prikk" tilsyne langt der borte på andre siden av den låste grinden, og raskt var han der señoren med sine hunder og låste meg inn. Spansken hans lyder antakelig her slik vossamaul lyder for oss fra Oslo (bare ment som en forklaring dere fra Voss og omegn!..). Jeg skjønte ikke et kvekk (ikke så uvanlig, men allikevel litt bekymingsfullt etter drøye to uker her nede --) men, men; det var rett sted, og bare å følge opp. Alt det solsiale snakket viste seg å være at jeg skulle med til stedets myndige kvinnelige sekretær og logges inn, dvs fiskelisensen skulle avkopieres, og jeg skulle innskrives i stedets mantall.

Mantallsboken viste at det ikke hadde vært noen der dagen i forvegen, to amerikanere dagen før det, og en argentiner dagen før der. Mao ikke akkurat noen kø. Guideboken til Svein sa det skulle koste 50 usd dagen, men det er inflasjon i Argentina og jeg ble avkrevet usd 100. Logikken om inflasjon i peso og at usd ikke "inflateres" på samme måte er det ingen som har sans for her nede. "Det er sterk inflasjon og "alle" vet at penger blir mindre verd , derfor koster ting mer.." Basta! Hun var skikkelig myndig, og jeg var ikke der hverken for å kverulere eller prøve å forklare verdens økonomiske realiteter (hvem skjønner seg på det "anyhow"), så jeg prøvde meg med 100 peso, men "glem det"! Ingen kvittering, kart eller annen dokumentasjon. Ut til bilen og vinket avsted av samme myndige dame med noe som lignet et smil. Innimellom trærne, rett etter at du har blitt satt "på sporet" av charmtollet så deler vegen seg. Jeg fant ut etter en stund at jeg tydeligvis hadde tatt feil veg, og ble på tilbakevegen til KO (hovedkvarteret) møtt av vår "vossavenn" som hadde observert det hele, og nok kjente sine pappenheimere. Han satte seg inn i bilen og viste meg veg en drøy km innover i et virvar av veier frem til den grinden som åpnet for "herlighetene". Der låste han meg inn samt forklarte i detalj hvor jeg skulle dra, enda han på det tidspunktet helt sikkert var klar over at jeg ikke skjønte en døytt av hva han sa. Men faktene, pekingen frem og til venstre, og litt langt vekk - de var ikke til å misforstå. Og så, for de av dere som har lest om Peer Gynts bukkeritt over Besseggen, kommer det til at etter at Peer og bukken hadde kløvet lag av skyer på vegen ned: "Så lå vi da der og kavet, bukken og jeg.." Og slik følte jeg meg. Ganske "lost".

For en relativt nybegynner, som liksom skal være "proff", er det ikke lett å skjønne hva man er kommet til når man kommer hit. Du finner en "møkkasjø" på venstre hånd, ca 50 cm dyp, med krøtter gående rundt over alt. Sjøen/sumpen er full av ender som slåss, og noen fantastisk flotte flamingoer (hvite med ganske dyp røde vinger når de folder dem ut..). Flamingoene spankulerte rundt i det grunne vannet, og jeg konkluderte med at dette "ain't it". Hvor skal jeg da? Følge bilspor selfølgelig. Bort til sivkanten. Men her? En to meter bred og ca en meter dyp renne mellom meg og sivet? Kan ikke være dette heller... Så jeg parkerte bilen og begynte å gå langs sivkanten for å finne en gjennomgang til elven som måtte ligge på andre siden av sivet.  --- Men nei, dere. This was it! Og så så jeg dem! Store og feite. Dovent "svevende" rundt der nede. Og det var mange av dem. Jøss. Rart hvordan forventinger ofte preger realiteter man møter her i livet. Dette var helt annerledes enn det jeg hadde forventet meg! Og i tillegg var det totalt vindstille. Vannet var som et speil. "Aktio er lik reaktio" sa fysikklærer Sagberg på Asker Real og Gym i sin tid, etter først å ha minnet oss om å ta frem blyanten - for her "har me ein regel". Det der, det sitter fremdeles after all these years, og medfører selvfølgelig at fisken også så meg /selv om vannspeilbryting er litt spesielt. Og lina og fortommen så de ihvertfall. Det ble fort klart. Selv ikke de mest fristende fluer kunne tydeligvis ta vekk synet av den etter hvert meget tynne tippeten som ledet bort til flua. Jeg burde ha trent mer på delikat presentasjon av flua! men det er for sent nå - og det forble for sent i den totale vindstilla som varte de neste 4 timene. Her i Patagonia hvor det blåser "bestandig".... Og disse fiskene har i tillegg vært med "på det meste". De har møtt fiskere langt bedre enn meg før - og etter bitevillighet å dømme husket de det godt og likte det tydeligvis slett ikke. En 6'er tippet (tåler 1,5 kg) lurte en 2kg's++ fisk med en liten nymfe, men man trenger ikke mye fantasi for å tenke hvordan det gikk da en tre kgs regnbue tok sitt ene hopp over vannet.. Borte var'n, sammen med flua. Så i siseta-tiden (12-16) tok jeg meg en lang og god lunch med min vanlige meny: mortadella, kjeks og vin - aldeles utmerket - i påvente av den vinden "som bestandig er her", og som etter sigende ødelegger fisket for så mange.. Kl 17 kom den, og da bet det nærmest konstant i en time - og så var det over!

Det ble endel 1 - 2 kg ++ - men de større, og de får du, de var jeg ikke kar om å få inn. Enten stakk de inn i sivet, og da røk fortommen uten unntak, eller så hoppet/spratt de seg løs, eller så kjørte jeg dem så hardt for at de ikke skulle gå inn i sivet at kroken løsnet fra fisken. Prøvde en masse forskjellige fluer, fra store streamere og hoppere/tørrfluer med og uten bein, til ørsmå tørrfluer og små nymfer (våte), men det var små brune gullhodenymfer som virket best for meg. Men alle de store, og noen var virkelig store, 3kg +++ for å være forsiktig, de "glapp", selv de som bet på store oliven streamere. Hadde napp-opplevelsen, kjørte dem, og mistet dem etter et minutt eller så.
Det var slik at jeg etterhvert mistet en stor del av trua på at jeg skulle få dem inn, og følgelig prøvet mange varianter - kjøre dem hardt, la dem gå, passe press..Men fikk dem ikke inn. Konkluderte med at de var blitt "slappe i kjeften" her ute ved å gå i nærmest stillestående vann i generasjoner....samt at deselfølgelig hadde lært seg å "bruke" sivet. Jeg tar gjerne imot råd fra noen av dere eksperter når jeg kommer hjem, for en annen gangs skyld! Men - har vært der, opplevet det hele; det er "prøvet og erfart" og vil være med / "sitter".

Neste dag skulle jeg sydover, og tenkte at om jeg kjørte forbi Arroyo til der vegen krysset elven litt nedenfor Estancia-gjerdet, så kunne jeg kanskje få meg en annen flott fiske opplevelse gratis...Et par km lenger ned krysser brooken, som her heter rio Gualjaina og litt lenger ned, rio Tecka. Det var ikke verd turen. Her er elven liten og skitten og full av kratt og busker langs bredden. Dette er hva jeg fikk; en karpe som jeg sparte fra å blit tatt ut av vannet...