Nettbutikk

article

Sør-Amerika 2012 - Parque de los Alerces

Parque Nacional de los Alerces '12

Skrevet av: Gorm Bjercke


Så bar det inn i en av de "store naturreservatene i verden for fluefiskere, Parque Nacional Los Alerces".

Store ord! Men du verden så flott det var. Mye å fordøye for en nordboer. Det er "Vegg-i-vegg" med Cholita, og nærmest Villa Lago Rivadiva, som jeg nettopp har forlatt. Ruta 71 - er grus (med tildels meget grove steiner) hele vegen - og går gjennom parken og videre til Esquel. Denne parken bør man absolutt ta seg tid i. Book via internett på forhånd. Bahia Rosales har et flott anlegg omtrent midt i parken med camping, leilgheter og hytter. Jeg leide meg denne- for 200 peso (kr 280/natt). Her var det som trengtes; to rom: kjøkken/arb.rom med bord og tre stoler. Kokeplate på kjøkken. Og et stort soveværelse med 2 doble køyesenger (4 pax). Utenfor var vannkran med "orntli" vann for oss nordboere, og eget grillsted + stort utebord. Og stille/vekk fra veier og uro. De leier ut båter og oragniserer turer derfra, og jeg ser det som nær ideelt utgangspunkt for å "gjøre parken". Og vakkert er det rundt omkring.
  al (4)

Parken er et fluefisker-mekka. Men du bør ha flytering/(pontong-) båt for å dra full nytte av alt dette flotte. Om du skal ha en fiskeopplevelse utenom (les: bedre enn..) nesten noe annet, få tak en pontongbåt og ta ferien din her. Her finner du er en perlerad med glassklare sjøer og ditto elver fulle av tildels stor (50 cm++ ) regnbue, pluss noen store "browns" ( 5kg++?) samt en "landlocked" laksestamme. Laksen blir riktignok ikke så stor (2-4 kg), men er mer enn livlig nok for enhver som får den på en klasse 5 stang.
Klimaet er perfekt; vassdragene ligger på 500-600 moh, og toppene rundt på ca 2000m. Temperatur om dagen ca 25C nå i februar, og med kjølig fin natt-temp på mellom 5-10 C fordi vi er "i fjellet". Det koster 50 peso (75kr) å kjøre inn i parken, og alle som skal fiske her må desinfisere utstyret om det har vært brukt andre steder. Alle blir stoppet og intervjuet når de kjører inn, bl.a om man har tenkt å fiske. For da skal utstyr desinfiseres før man drar videre! Du kan selvfølgelig si du ikke skal fiske og gjemme utstyret under ting i bilen, men vi som kommer fra gyrodactulus-land vet at slikt gjør man ikke. Så det bar bort til desinfeksjons-stasjonen som ligger 100 m bortenfor.
Jeg hadde, som tenkes kan, med en masse utstyr. -- Og har fremdeles mørke flekker i metallet på min Hardy Prince snelle fra en "brutal" Islands-desinfisering i Reykjavik i 1984! Derfor var det ikke med lett hjerte jeg "meldte meg" til behandling... Narita, som hadde vakt, kunne bare spansk, og med mitt fremdeles noe "vaklende" spansk ble dette fort muntert. Og hun var en meget fornuftig biologistudnet som hadde sommerjobb i parken! Spurte hvor jeg hadde fisket før jeg kom til henne, forklarte at grunnen til desinfiseringen er en algeveskt som har herjet Chile og nå spredd seg til Argentina. Algen blomstrer opp i sterkt sollys og "spiser oksygenet" i vannet. Høres det familært ut? Onde tunger her borte vil at dette er en alge norsk oppdretts-næring tok med til Chile for år tilbake. Narita visste dette, og siden det var klart at min sråkgruppe ikke var latino - at jeg var norsk. Hun tok allikevel ut bare det utstyret samt fluene jeg hadde brukt her borte og desinfiserte dette i en klorblanding -- samt skylte alt godt i vann etterpå. Med mye morro og smil attåt.

Fint å ha "gjort det rette" - og i tillegg ha en liten unnskylding om at fisken ikke beit fordi jeg hadde brukt en av de fluene som hadde vært dyppet/luktet klor! Rart med fiskere. Det finnes alltid en god grunn til at fisken enten ikke biter, eller at den "glipper" på vegen inn..... Problemet for fotturister som meg er - som nevnt over - at det er sub-tropisk skog over det meste, og nærmest ufremkommelig langs breddene på grunn av buskvekster og nedfalne trær. Og trærne er spesielle; er av eucalyptus-familien, vokser ca. 1 cm pr 20.år og er vissnok noe av de eldste vekster man finner. Du må enten finne deg et sted "å gå uti og vade", eller en kort stand-by strekning hvor du har baksleng nok til å få ut flua mer enn et par meter - og bør vite at i tillegg er elvene, som elvebreddene, også fulle av nedfalne trær. Det danner et supert miljø for fisken, men er selvfølgelig til stor frustsrasjon når "drømmefisken tar" - og stikker under bak en trestamme med snøret ditt. Du ser den - og trestammen - i det krystallkare vannet. Der står den og stanger/rister på seg og gaper, men du kan lite gjøre.

Fisken har lært seg å gå "rundt" et nefallent tre - og fortommen ryker selvfølgelig! Det er sannsynligvis ikke første gang "sværingen" har vært med på dette. Det fiskes jo realtivt hardt på dem på de fleste av de få tilgjengelige plassene for "breddevadere" her nede. Disse stedene kommer du bort fra med båt - eller ved å gå "langt-pokker-i-vold". For dere som ikke er så vante med dette at fisken etter dette svømmer med krok i munnen, så er det slik at kroken løsner etter relativt kort tid, og vekk er den! Og, all fisk som tas i denne delen av verden MÅ settes ut igjen. Ikke lov å ta den med - uansett. Det fiskes mye med mothakeløse kroker av den grunn. Dvs at mothaken på kroken enten ikke er der, eller klemmes inn med en liten tang. Da kan fisken settes ut igjen uten å ha fått store skader i munnen. Rio Rivadavia er vel "perlen" av elver i området, men det er stort sett bare inn- og utos som kan fiskes fra land. Her et bilde av "mellompartiet". Og utos kunne bare nås med båt, sto det i brosjyren. Men det er det med at vi Ola'er jo er vant med å gå på fjelltur, og jeg prøvde meg på en slik fjelltur til utoset, der elven irenner ut i Lago Verde. Gikk i 2,5 timer gjennom en "fantastisk Alerces urskog"
inntil GPS'en sa jeg var 256 meter unna elven. Da mått jeg gi opp. 150 m rett ned, og et par meter bort "der nede", gjennom noe som jeg så - og da visste var ugjennomtrengbar krattskog for en med vaderbekledning. En av måtene stedets vegetasjon "beskytter" seg mot beitende villdyr på er å utstyre seg med lange, spisse torner. Ikke noe tess for pustende vadere! Men du verden så flott det var der nede! ....Så selv med egen guide kan du av og til ende "på ville veger"..

Men litt lenger opp mot Lago Rivadivia sørfra - når du kommer ned fra stigningen og begynner på det flate vegpartiet med en stor Hacienda nede på venstre hånd, mellom deg og elven - da står det stolpe med blå og hvite striper litt nøytralt i vegkanten. Synlig nesten bare for den som ser etter en åpning å snike seg inn på.... Og ved siden var en liten glippe i buskaset... Bilen opp i grøftekanten, på med vader igjen, og inn i buskaset - til en sti som gikk begge veier langs et gjerde. En stor fordel for oss fiskere her nede er at gjerdene i Argentina stort sett ikke har piggtråd. Og etter min mislykkede tur tidligere på dagen var det lite å nøle etter. Ned til den elva skulle jeg! Over bar det, og på med GPS'en ned mot mot elven. Gjennom noen flotte beitemarker. Store trær med gresskledde enger innimellom hvor buskas/underskog var avspist av hester og kyr. Flott å gå. Fremdeles fulle av hester og kyr, så om du er engstelig for noen av dem, ikke gå her. Og der lå elven. Uberørt og glassklar, med bredden beitet ren slik at bakslengen kunne være "hur lang som helst", og på steder var elven til og med vadbar. Her var det flott!

Ikke på store, men små fluer. Gullhode hareører #14 virket godt for meg. Streamere eller tørrfluer/hoppere var ikke tingen her tiltross for ganske stilleflytende elv.. Kvelden kommer fort, så ved 20-tiden bør du gi deg om du skal finne vegen hjem mens det er lyst. Så til Esquel..