Bonefish på Bahamas 2010

Forvinteren var av det kalde slaget i år, oktober var sur, november var bare kald. Derfor ventet jeg utålmodig på 18. november. Datoen for Acklins, Bahamas, med knedype flats, tropevarme og fiske på The Grey Ghost Bonefish.

Bonefish på Bahamas

Reisen til Bahamas

Jeg møtte åtte dansker i London med Claus Eriksen i spissen som reiseleder. Claus er for fluefiskere i Norge mest kjent fra filmen ”Sjøørretens Hemmeligheter 4”. Dansker er hyggelige mennesker, er min tidligere erfaring, og mitt reisefølge for de neste ti dager skulle vise seg og ikke være noe unntak.

Vi fløy London – Miami – Nassau (Bahamas). Vi landet i Nassau sen kveld, tok deretter taxi til Sheraton Hotell. Med en dag I Nassau var vi sikre på at bagasjen kom på plass for videre ferd til Acklins. Vi hadde en dag til å bli kjent med Nassau, hovedstaden på Bahamas. Vi brukte dagen på markeder, sightseeing og shopping, med gode pauser og kalde Kalik øl. Temperaturen lå på 26-27 grader, og bonefishtemperaturen var definitivt på vei opp!

Tidlig morgen dagen etter var vi igjen på flyplassen. Vi ventet utålmodig på flyet over til Acklins, en liten time i propellflyet til Bahamasair, før vi endelig kunne sette bena på ekte bonefishjord.

Rask rigging og vanskelige forhold

Garron Williamson fra Greys Point Bonefish Inn ønsket oss velkommen. Om vi hadde noe ugjort med været vet jeg ikke, men det regnet bøtter. Etter tjue minutter i minibuss ankom vi lodgen. Den lå flott til med utsikt over flatsen med store flats-områder rett utenfor døra. Vi fikk våre rom og jeg tenkte at et rom som hadde navnet Bonefish måtte passe bra og bringe lykke. Godfølelsen var der allerede. Jacob som jeg skulle dele rom med var heller ikke misfornøyd. Den halve dagen som sto igjen skulle brukes til fiske, så oppriggingen av fiskeutstyret gikk rimelig fort.

Regnet hadde ikke tenkt å gi seg, så fisket på flatsen gikk heller dårlig. Det var vanskelig å se Bonefish under disse forholdene. Vi fikk heller ikke hjelp av Bonefish som tailet, de er lette å se uansett forhold. Fisken var der, men jeg så de for sent, og jeg skremte en mengde fisk. På et tidspunkt følte jeg at jeg vasset i Bonefish! Det var likevel fint å komme i gang, finne ut at øvrige ting satt på plass. Jeg hadde seks hele dager foran meg, så bekymret var jeg ikke. Danskene hadde heller ikke gjort det store, men det ble tatt 3-4 Bonefish.

Kvelden ble avsluttet i ”Mosquito Room”, et felles rom med bord og stoler. Rommet ble omdøpt til ”The Rum Room”, siden det nå var satt inn vinduer som holdt mosquitoen på utsiden. Kalde øl, Rum og oppsummering av dagen var selvsagt et av høydepunktene hver kveld.

Mannen er klar for action

Jeg var lys våken kl 04.00 dagen etter på grunn av tidsforskjellen og higet etter å gripe fluestanga og komme meg på flatsen. Det var vanskelig å se hva slags vær det var i vente, for det var forsatt mørkt, men regnet hadde heldigvis gitt seg.

Klokka 06.00 ruslet jeg ned til kjøkkenet. Ut fra infoen vi fikk da vi kom var det frokost kl. 07.30 og kaffe fra 06. På kaffekruset var det selvsagt bilde av en Bonefish. Kaffen smakte utmerket! Jeg renset flueline og fant fram flueboksen, mens sola presset seg gyllengul over horisonten. Praten med danske fluefiske-venner gikk livlig og det ble åpnet mange fluebokser fram til frokost.

De seks hele dager med fiske var lagt opp slik at hver deltaker skulle ha tre dager med guide og tre dager på egenhånd. Stort sett fisket vi to og to, et opplegg jeg syntes var helt perfekt. De som hadde guide brukte flats-båt til fiskestedene, men det ble ikke fisket fra båten. Heldigvis var det vadefiske i det varme vannet, slik Bonefish-fiske skal være etter min mening. De som fisket på egenhånd fikk kart av Claus og ble fortalt hvor fiske burde foregå. Claus har vært på Bahamas ti ganger og oste av erfaring. Områdene var store. Vi hadde kano eller kajakk til disposisjon for å komme til de mange fiskestedene. Vi fisket helst ikke samme flats to dager på rad. De mange Bones ville i så fall for hver dag bli skremt ut av flatsen og gi dårlig fiske. Det beste var å gi fisken ro mellom slagene.

Ready to go

The Grey Ghost

Flatsene var innbydende i det klare vannet, de var stort sett harde, men også steder med bløtere bunn. En flats betyr at man har en vannstand på 20-40 cm. Men det grunne vannet betyr ikke at Bonefishen er lett å se. De kalles ikke ”The Grey Ghost” for ingenting. Øyet ble trenet etter som dagene gikk, så det er raskt å lære hva man skal se etter. Gode polaroide briller er selvsagt viktig.

Å snike seg rundt, uten mye vannstøy og opptre som om man hadde fisk på alle kanter, er utrolig spennende. Fluekastene var ikke så lange, stort sett 15 meter og kortere. Flere ganger måtte jeg ned i knebøy eller huke meg sammen med rompa godt ned i vannet for å gjøre meg lite synlig. Mange ganger fulgte Bonefishen flua uten å ta, den skjønte lureriet. Andre ganger fulgte de leeeeenge og kunne ta flua først to meter fra meg, men da var også marginene på min side.

Mye fisk og mange muligheter

I de fleste tilfeller cruiset Bonefishen over flatsen, som single, to-tre fisker, eller stimer på 20-30 fisk. Høydepunktene var mange, men de gangene da jeg kom over stimer med tailende fisk, ble det ekstra spennende. Det hele ble enda mer visuelt. Som om ikke dèt var nok, slo hjertet, om mulig, enda hardere når jeg så single Bonefish taile. Større Bonefish svømmer ofte alene og den store halen som viftet så fint over vannflaten var lett å se på lang avstand. Den tiden jeg brukte på å komme i kaste-posisjon og fram til jeg fikk presentert flua, var ubeskrivelig spennende. Hvis presentasjonen av flua i tillegg ble god og fisken viste interesse, så kunne det ikke bli bedre.

Jeg fikk flere muligheter med stor tailende Bonefish i løpet av turen. Jeg lyktes første gang og landet en på 3 kg, kanskje mer. Ved andre tilfelle ble Bonefishen så skremt at jeg tror mudderet neppe har fått lagt seg enda, der den skjøt ut av flatsen. Tredje tilfellet kom jeg aldri i posisjon, den ble bare borte – the grey ghost.

Ni fiskere, 250 Bonefish og enda flere sandflies

Vi hadde jevnt over en del vind, men den skapte ikke problemer, siden vi var i le av mangroveskogen. Dagene på Bahamas besto av sol og skyer, samt to halve dager med regn. Vi var ni fiskere og endte på 250 Bonefish, et par Barracuda og noen Snappers. Jeg så flere store Barracuda, så neste gang vil jeg ha ferdig flue og shock-spiss ferdig rigget i brystlomma. Selv fikk jeg 35 Bonefish med en snittvekt på 1,5kg, jevnt over fin størrelse.

Man hører historier om mosquito og tropene. Jeg har en blodtype som ligger på topp to lista hos myggen, men det var ikke noe problem. Noen stikk fikk vi alle, men myggmelk tok av for det meste. Siste fiskedagen ble det helt vindstille på kvelden og da dukket det opp sandflies som gjorde at det ble lite søvn den natten. Problemet kunne vært løst med å dra ned vinduene og sette på aircondition på det kaldeste en halvtimes tid. Sandflies er mindre enn myggen, så de kom gjennom myggnettingen i vinduet. Greit å vite neste gang, så kan slike opplevelser forebygges.

Utstyr til Bahamas

Jeg brukte en Sage Xi3 klasse 8 og syntes det var passe. De andre hadde lignende stenger i klasse 7 eller 8. Alle brukte flueliner for tropisk fiske, type Bonefish taper og bare flyt. Fortommene jeg brukte lå på 10-11 fot med en 0,25mm spiss. Jeg fikk se mye backing hver dag. Bonefishen er rask og på det grunne vannet går det bare en vei. Jeg hadde hell med den klassiske Gotcha flue, men krabbefluer ga også mange fisk, samt en uvektet selvkomponert flue.

Hjem til kuldegrader

Det hadde vært fantastisk flotte fiskedager på Acklins, Bahamas, med mange heftige opplevelser som jeg kommer til å huske godt utover vinteren. De som jobbet på Greys Point gjorde alt de kunne for at alle skulle ha det bra, noe de klarte med glans. God mat, bra fiske og høy stemning – og hjemme var det kuldegrader. Jeg gleder meg usigelig til neste tur.