Det startet i fjor november da jeg jaktet på Bonefish med en gruppe dansker i Acklins, Bahamas. Jeg hadde fantastiske opplevelser rundt Bonefish fiske og fikk en skikkelig ”flashback” på min forrige Bonefish tur 10 år siden, den gang i Abaco. Jeg tenkte at Acklins måtte oppleves av flere.

Gutta på tur

Derfor satte Nordisk Fiskeutstyr gjennom Getaway Tours opp en tur for norske fluefiskere. En gruppe på 8 mann skulle fylles opp, noe som gikk hyggelig raskt. I løpet av to måneder var det klart at Erland Granheim, Jan Johnsen, Truls Pedersen, Rune Hansen, Ulf Erik ”Stu” Forsbakk, Tommy Johansen, Martin Hagen, Ragnar Aaserud var klar for tropiske opplevelser. Jeg, Runar Kabbe, var med som reiseleder. Vi hadde to hyggelige kvelder i butikken før reisen hvor vi så bilder fra turen i fjor, samt fluebinding. Det var høy stemning og flueboksene oste av Bonefish snacks.

Torsdag 24. november møttes vi på Gardemoen 05.30. Ikke en eneste en var sent ute og turen over til London forløp fint. På Heathrow hadde vi noen timer å slå i hjel, men så lenge det er åpne øl barer går tiden som regel fort, ispedd litt shopping og mat:
Da vi landet i Nassau, Bahamas x timer senere var vi bra slitne. En taxi og vi var ved Sheraton Beach Resort kl 22.30 lokal tid. Noen tok en velkomst øl, andre gikk og la seg.

En dag i Nassau

Den påfølgende dagen skulle vi tilbringe i Nassau. Å bytte ut hjemlig fleece tøy med lett tropisk tøy og sandaler, var bare herlig. Etter en kanon frokost satte vi oss i en lokal buss ned til ”down town” Nassau. Her vandret vi rundt og så på livet rundt de mange markeder. Våre likbleke norske kropper skilte seg greit ut fra de lokale solbrune, så var det lett å holde kontakten med hverandre. Etterhvert dro vi ut til opplevelsessenteret Atlantis, en ti minutters taxi tur. Da Atlantis ble nevnt, var det litt blanda følelser med å dra ut dit eller ikke, men da det kom opp at det var et stort akvarium der, med blant annet Bonefish, var saken grei.

Senere på dagen ramla vi inn på Senor`Frogs for en middag og kalde Kalik. (lokal øl) Det ble etter hvert ganske lystig og morsomt der, en fin avrunding på en god dag.

Neste morgen kl. 06.30 var det av sted til Nassau Airport. Et Bahamas Air fly skulle ta oss til Acklins. I innsjekkingen ble jeg småsvett da jeg fikk beskjed om at vi ikke sto oppført med flyet. Med 8 fiskesugne karer i ryggen kjente jeg svetteperlene på panna. Etter mye om og men ble vi omsider sjekket inn. Damen bak skranken himlet med øyne, sukket og stønnet fordi hun måtte legge oss alle 9 inn manuelt. Ikkje bra.
Propellflyet lå i perfekt høyde. Den drøye timen over til Acklins fikk vi se mange fine flats og mangrove områder som oste av Bonefish.

Fremme på Greys Piont Lodge

Bilen fra Greys Point Lodge sto og ventet på oss og vi fikk en varm mottakelse, spesiell varm følte jeg. Det har seg nemlig sånn at turen på et tidspunkt hang i en tynn tråd. Hurricane Irene feide over Bahamas øyene i august. Acklins og Crooked Island ble spesielt hardt rammet. På Greys Point ble taket på lodgen revet av. I den perioden var det heller ingen nett eller telefon forbindelse med lodgen. Etter hvert ble det kontakt og de lovet at alt skulle være i orden til vi kom. Noe det viste seg å være.

På vei til lodgen stoppet vi ved noe vi trygt kan kalle et landhandleri. Damen solgte på den timen sikkert mer enn hun gjorde til sammen de øvrige dager den uka. Tiltrengte penger for en bygning og familie som ble hardt rammet av Irene. Esker med Kalik, Cola, Red Bull og noen flasker Rom ble båret ut i bilen.

Det var fint å hilse på Shirley igjen, lodgens kokk og sjef. Hun styrer med jernhånd og alt er tilrettelagt for et opphold med stor trivsel. Den resterende halve dagen var satt av til romdeling, utpakking og selvsagt fiske. De flotte flatsene rett ved lodgen var som en magnet på oss, så utpakking og rigging gikk kjapt. Solen lyste opp flatsene, men en ganske hard vind var generende. Av de åtte som var med, hadde seks ingen, eller lite Bonefish erfaring, så vi ble enig om å ta et introkurs. De to andre tok kano over til en annen flats.

Første Bonefish landet i hard vind

Det ble noen få Bonefish i den harde vinden, men viktigst var å ”komme i gang”. Gå flatsen, holde flua, samtidig å ha kontroll på femten meter flueline hengende etter og trene opp øyet til å se ”The Grey Ghost”. Få inn rytmen. Det er liksom de neste seks hele dagene med fiske som gjelder.

Opplegget er sånn at alle skal ha tre dager med guide og tre dager på egenhånd. Undertegnede har ingen guide dager men fisker med to mann ut fra lodgen. Et perfekt opplegg, hvor man med guidenes hjelp får en fin inngang til Bonefish fiske og på de øvrige dager er sin egen guide. Guide dagene drar man med båt, men fisker stort sett til fots. Etter min mening sånn Bonefish fiske skal være. Viktig med guide dagene er at det blir fisket andre steder enn ved lodgen, så flatsene ikke blir overfisket og all Bonefish skyr område.

Den første fulle dagen

Neste dag var vinden gått noe ned og lå an til å bli langt mer håndterlig. Vind må man regne med, uansett hvor i tropene man er. Solen som er så viktig under fiske, skinte fra en nærmest skyfri himmel. Vi våknet tidlig på grunn av tidsforskjellen. Kaffen sto klar 06.30. Starten på dagen blir ikke særlig bedre ved å nyte den samtidig som blikket glir dovent over flatsen foran oss. Liner blir smurt og praten går livlig fram til frokost 07.30.

En halvtime senere ønsker vi hverandre lykke til og forsvinner hvert til vårt med spenning i blikket.
Ragnar, Martin, Truls og Rune dro med guider. Stu og Jan dro med kano på egenhånd. De to har også fisket fra Greys Point tidligere og kjente til områdene. Tommy, Erland og jeg dro på langtur til fots og skulle fiske oss opp til de tre øyer, samt områdene rundt der. Vi hadde avtalt å bli hentet med bil 16.30 like ved ende stedet.

Vannet var noe høyt da vi startet så litt vanskelig. Den beste vanndybden er når vannet når oss midt på leggen, maks. Men vannet skulle straks snu og gå mot lavt.
Vi gikk flotte flats med stort sett hard bunn. Lette etter Bonefish i alle kroker og kriker. Vannet er superklart, men det betyr ikke at Bonefishen er lett å se. Å vandre rundt og lete inne mellom mangrove buskene, for så plutselig å se noen cruisende eller tailende fisk er ubeskrivelig spennende. Her er ikke snakk om noe blindfiske, men kaster bare på fisk vi ser. Og vi fant Bones å kaste på, dessverre færre fisk enn forventet, men vi hadde våre muligheter til å kroke noen.

Lyset er avgjørende

Tommy og Erland spottet fisk, men når fiske er nytt og samtidig visuelt er det ikke lett å ha nervene under kontroll. Flua skal lande pent foran fisken. Presentasjon er viktigere enn hvordan flua ser ut. Kommer fluelina over fisken er løpet kjørt, i hvert fall for en god stund. Bonefish lever svært mye av sitt liv inne på 20-40 cm vann og har fått varsko gener utstyrt deretter. Når fisken tar går det sjeldent bra med ørret tilslag, å reise stanga for å sette kroken er lite lønnsomt i lengden.

I løpet av dagen landet vi en fisk, mistet fire, og skremte vettet av noen. Tommy hadde en monster Bone svømmende mot seg, men en sky kom foran sola og han mistet den av syne dessverre. Marginene er små.
Tilbake til lodgen var vi spent på hvordan det hadde gått med de andre. Morgenstunden med kaffe koppen er magisk, men en vel så god nummer to er å høre Bonefish historier over noen kalde Kalik.
Etter middag satt vi oss ned i sofaen med godt drikke for å høre flere detaljer fra dagens fiske og ikke minst opplevelser av forskjellige slag.

Det ble landet 16 Bonefish og hvem som hadde fått fisk var tydelig å se. Fekting med armer og bein var naturlig innslag når hendelser skulle forklares. For å ikke glemme backingen. Backing og utrolig sterk fisk var en gjennomgående snakkis.

Perfekte forhold for Bonefish

De påfølgende tre dager var det knapt et vindpust og mye sol. Vannflata var som et speil. Fra lodgen på morgenen så vi tailende Bonefish. De spiser inne på så grunt vann at halen er synlig over vannet. Alle Bonefish fiskeres drømme scenario. Lenger ut så vi Barracuda som gjorde livet surt for et stim Needlefish. Noen tok fluestanga selvfølgelig og ville utfordret de tailende fisk og kunne etterpå gå smilende hele veien til frokostbordet.

Disse tre dager ble de beste rent fiskemessig. Flatsene måtte gås svært rolig. Under disse forholdene er fisken ekstra sky og lengre kast kunne være nødvendig. Det vil si 15-20 meter. Fortommene kunne med fordel være lenger også, 12-14 fot, istedenfor de vanlige 10-11 fot. Under disse forholdene ser vi tailende fisk på lang avstand. Det er lett å bli ivrig å gå for raskt mot fisken som fanger opp bølger/lyd lettere, for så å bli skremt.

Med vindstille vær får vi også hilse på de mange sandflies. En slags knott som er ivrig på å få kontakt med oss. Vinduene på rommet skal ned og aircondition på, så er det problemet løst, ihvertfall inne på rommet. På utsiden må man dekke seg til best mulig. De biter og er irriterende, men det stopper stort sett der. De klør ikke stort, som myggstikk har en tendens til å gjøre. Jeg er av typen som er en magnet på mygg og knott hjemme. Syntes det gikk veldig greit og det er inntrykket fra de andre også. Det er sikkert kremer/oljer å ha med som kunne hjulpet oss. Det var et lite problem i fjor, siden vi hadde noe vind hver dag. Ute på flatsen var det ikke noe problem, kun rundt lodgen.

111 Bonefish landet

Så fikk vi en dag med regn og vind og siste dag hadde vi mye vind igjen, men noe sol utover dagen som gjorde at noen fikk en kanon avslutning på turen.

Det ble totalt landet 111 Bonefish med en snittvekt på 1,5 kg som er meget bra. Alle fikk Bonefish. Den største fisken var ut fra mål på stanga 68cm og en vekt rundt 3,5kg, sett ut fra en tabell. Fire-seks fisker til rundt 3 kg ble landet. Fluene som ble brukt gikk hovedsakelig i tan farge og klassiske mønstre som Gotcha og Pettersons Spawning Shrimp fisket bra. Krabbemønstre gikk også strålende. Krokstørrelser 6 og 4. Vi hadde selvfølgelig noen egne komponerte fluer som Crazy Pedersen og Heftig Shit Party Shrimp som det ble en del moro ut av. De fisket svært bra og inneholdt en del CDC materiale.

Det ble en svært vellykket tur og tilbakemeldingene var gode. Alt fra fine rom, god mat, servicen fra betjenningen Greys Point og ikke minst heftig fiske. En fin blanding fluefiskere som gjorde det hele til en flott uke. Alle fikk se mye backing gjennom uka, garantert langt mer enn man opplever på hjemmelig fiske.

Vi kunne sikkert ha skrevet en liten bok om hvor lurt det er å ha med seg to pass når man skal gjennom customs i Miami. Å miste kamera på flatsen, for så å finne det to dager senere og fortsatt virke som det skal. Selv om kameraet var vanntett, så er vannet svært salt. Videre hadde vi blemmer med å prøve å få med oss noen flasker med Rom i håndbagasjen fra Nassau til Acklins. Formatere minnebrikken i kamera mens man har bilder der, er heller ikke å anbefale. Flere små hendelser var det, men heldigvis ikke alvorlig.