Nettbutikk

article

Høstfiske etter sjøørret

Av Runar Kabbe.

«Vårens vakreste eventyr» har jeg hørt utallige ganger gjennom mange år. Uttrykket henger sammen med sjøørretfiske i vårmånedene. Etter en lang, mørk og kald vinter er det deilig å endelig få svingt fluestanga etter sjøørreten. Likevel, tiden vi går inn i er for meg enda vakrere og morsommere enn våren. 

Fantastiske øyeblikk på høsttur


Personlig syns jeg sjøørretfiske i november og desember er bedre enn mars og april. Man håver hyppigere sjøørret i vårmånedene men det er ikke det som er viktig, det handler om kvaliteten på fisken. Jeg får flere blanke sjøørreter enn fargete på høsten, og det er jo det jeg legger vekt på.
Uansett når på året jeg fisker sjøørret er tidevann, vindretning og vanntemperatur viktige faktorer for meg når en tur planlegges.
 
Jeg fisker stort sett havabbor ut oktober måned, for så å vie all fisketid til sjøørreten. Flotte høstfarger setter en flott ramme rundt fjorden som inneholder mengder av brisling og sild, den viktigste føden for sjøørreten på denne tida. Jeg er langt mer tålmodig på et valgt fiskested på denne tiden enn om våren, kanskje jeg fisker bare en eller to plasser. Etter mange år langs kysten har jeg lært meg hvor jeg oftest finner brislingen. Det jeg venter på er å se jagende sjøørret. Det skjer helt plutselig, uten forvarsel. Jeg vet brislingen er der, men ikke når sjøørreten velger å slå til. Derfor tålmodigheten. Gleden over å kaste på jagende fisk så vannspruten står er den optimale situasjon. Sjøørreten jager raskt, så du har ikke tid til mange luftkast. Flua må ut fort, samtidig som adrenalinet herjer i kroppen. Legg gjerne stanga under armen og trekk inn flua med begge hender. Det er det sjøørreten oppfatter som naturlig, et bytte som flykter. Hand twist fungerer ikke. Hogget er hardt og kontant, den kroker seg oftest selv ved raske inntrekk.
Noen ganger er det lett å se hvilken retning sjøørreten beveger seg, kast 2-3 meter foran. Andre ganger blir det gambling hvor fisken svømmer, stol på magefølelsen.

Brisling i overflaten

Sjøørreten holder dessverre ikke på hele tiden, de har hvilepauser. Da er det tid for en kaffekopp, men sveiv for guds skyld ikke inn fluelina inn på snella. La den ligge i linekurven, så er du klar når sjøørreten igjen bryter vannfilmen. Det skjer oftest når du har satt deg godt til rette, fylt kaffekoppen og tatt den første biten av brødskiva.

Linekurv klar for action
 
I begynnelsen av november holder vannet normalt en god temperatur, 10-11 grader. Den beste fisketiden er under det første lyset om morgenen og på kvelden, spesielt på skyfrie dager. I takt med synkende vanntemperatur blir fiske på dagtid mer aktuelt. Når vannet holder 3-5 grader blir dager med sol viktig. 
Jeg følger alltid med på tidevannet og er ute på stigende eller synkende vann, fordi jeg vil ha bevegelse i vannet. Jeg synes sjøørreten er mer aktiv da, det gjelder forøvrig alle årstider.
Vinden har ikke like stor betydning når sjøørreten jager brisling og sild. Jeg opplever fisken som lite sky og at de kun har fokus på byttet. Ser du små ringer på vannflaten, nesten som en liten regnbyge, så er det en stim av brisling eller sild som lager en urolig vannflate. Sjøørreten er sjeldent langt unna, så fisk flua i nærheten av byttefisken. Om det ikke skjer noe umiddelbart så gi det likevel litt tid.
De dagene jeg fisker på jagende sjøørret, stopper alltid aktiviteten når sola har gått ned og mørket kommer.
Selv om jeg opplever overflateaktivitet ganske ofte på høsten, skjer det ikke hver dag. Jeg starter alltid med fiskeimitasjoner. De fisker jeg inn ganske raskt, og på den måten får jeg fisket av en del vann på kort tid. Svært ofte får jeg tidlig svar på om sjøørreten er i nærheten i form av lugg eller følgefisk. Skjer det ikke noe, varierer jeg med å fiske dypere eller prøver andre type fluer. Det er viktig å ikke falle inn i en fast fiskestil og eksakt samme inntrekk av flua. 
 
Generelt er ikke fralandsvind en vinner, men motsatt av våren blir overflatevannet kaldere først. Etter en god varm sommer har dypere vann blitt oppvarmet. Fralandsvinden drar opp det varmere bunnvannet og gjør sjøørreten mer aktiv. Når vanntemperaturen faller ned mot 4-5 grader kan denne vindretningen gjøre underverker.
 
De stedene hvor jeg oftest finner brisling eller sild har dypt vann ikke så langt fra land. Eksempelvis er det 2-4 meters dybde som strekker seg 8 -10 meter ut fra land før det kommer en markert kant eller marbakke med dybde ned til 10-15 meter. 
Med Google Earth og lignende kan du finne ut ganske mye hjemme på pcen. Likevel er det viktig å være ute så ofte du kan. Fisk dine steder under varierende forhold, det er den beste måten å lære på. Alle dyktige kystfiskere kjenner sin kystlinje like godt som sin egen bukselomme.

Brisling
 
Fluevalget er for meg enkelt. Min egen Runars Deceiver, Teppesild eller Bait Blend er alltid i enden av fortommen når jeg har jagende sjøørret foran meg. Lengden på flua er 7-8 cm og med oliven rygg (brisling) eller blåaktig rygg (sild) Sistnevnte kan godt være lengre, gjerne rundt 10 cm men i mine områder forholder jeg meg mest til brisling og lander på den med oliven rygg.
Flueboksen med rekeimitasjoner er selvsagt alltid med men de tar jeg stort sett bare frem som en variasjon i fiske og så lenge vannet holder seg på 8-12 grader. En outsider her er Jiggyflua. Den bruker jeg mest på våren, som en tobisimitasjon. Likevel, en helhvit utgave med UV pearl Krystal Flash i midten er bare en flue som skal være med. År etter år, spesielt i høstmånedene, har den vært svært effektiv. Den synker også raskere, så du har mulighet til å fiske litt dypere. Uansett flue, så skal du bruke løkkeknute. Da blir det en langt mer livlig gange på fluene dine. Jeg bruker alltid «Non Slip Knot»

Sjøørretfluer til høstfiske
 
I og med at jeg håper å kaste på jagende fisk bruker jeg flueliner som synker 3-4cm i sekundet, det vil si relativt saktesynkende. Dagens WF saltvannsliner er aggressivt tapert for rask lading av stanga, samt slå over større fluer i en god motvind. Du kan også bruke skyteklump og tynn skyteline. Smakssak, men jeg trives best med førstnevnte.
Det er mange gode saltvannsliner på markedet. Scientific Anglers, Guideline og Rio har svært gode liner. Stangaksjon og kastestil er ofte avgjørende for valg av line, så fasitsvaret er vanskelig å gi. Når vannet blir kaldere og kaldere er en flueline som synker 10-12 cm i sekundet smart å ha med, som en variasjon for fiske på dypere vann.

Gode liner til sjøørretfiske
 
Under mine 25 år med fluestang i sjøen har jeg aldri hatt bruk for fortommer lengre enn 10 fot (3 meter) De knyter jeg selv og er alltid av fluorocarbon. Jeg  velger fluorocarbon hovedsaklig fordi den er mindre synlig i vannet og tåler mer mekanisk slitasje enn standard nylon. Det er et mer kostbart materiale i innkjøp, men over tid ender det opp som de billigste fluorocarbon-fortommene du kan bruke. Det blir mange fortommer av spolene. Fortomspissen er 0,26 i de aller fleste tilfeller. 
Som nevnt tidligere er ikke vinden avgjørende om du har sjøørret jagende i overflata, men generelt er vinden en venn i jakten på sølvtøy. Blanke og større fisk er lettere å komme i kontakt med på dager med opprørt vann. Bruker du 2-3 stanglengder fortom blir det vanskelig å slå over flua i vinden. Så må du dra inn 3-4 meter før du i det hele tatt har kontakt med flua. Alt i alt, du lager bare problemer for deg selv med for lange fortommer.
 
En klasse 7 stang i 9 fot er det perfekte valg, den håndterer større fluer og bra med vind på en utmerket måte. En klasse 6 stang gjør også jobben i de fleste tilfeller. Kysten du fisker er avgjørende, om den er åpen eller mer lukket. Jeg fisker mer og mer på de åpne områdene så jeg velger en klasse 7. Husk at vinden er en venn under sjøørretfiske.
De raskere stangaksjonene gjør jobben best i vinden. Med høyere linehastighet og trangere bukter skjærer de vinden bedre. Det blir mange kast i løpet av en fiskeøkt, og jeg ønsker å gjøre det mest mulig effektivt. Raske stenger og korte klumper. I lufta får jeg ikke fisk, så jeg foretrekker færrest mulig luftkast, som regel bare to.

Fluestenger som er perfekte
 
All sjøørret skal ikke opp i elvene for å gyte, og det er de som står over jeg er ute etter.  Jeg forstår meg ikke på de som skal fiske helt opp mot fredningssonen. Etter gyting holder sjøørreten seg gjerne i nærheten av gytebekken på grunn av alt ferskvannet. De blanke feite sjøørretene tåler salt og kaldt vann mye bedre og jo større de er, jo mer tåler de. Det er jo grunn nok i seg selv til å oppsøke andre steder. Vi vil selvsagt få farget fisk på høsten også, men du kan minimere fangst av utgytt fisk ved å fiske steder med færrest mulig gyteelver. Skal du ha med en fisk hjem, så skal den være feit og blank. Er du i minste tvil om fisken du har i håven er en egnet matfisk, så er den ikke det og skal settes pent tilbake. Minstemålet er 35 cm.
Jeg har de siste 6 år klemt ned mothaker på kroken, da er det betydelig lettere og raskere å få kroken ut når fisken skal settes tilbake. Jeg mister en fisk nå og da, men ikke flere enn jeg gjorde før da jeg hadde mothaker.
 
Høsten er flott og gir flere blanke fisk, tro meg, det er ingen grunn til å legge bort fluestanga. Sjøørreten er der, og det bør du være også.

Runar Kabbe med pen sjøørret